Formuesskatten er problematisk, ikke først og fremst fordi den tapper bedriftseiere for ressurser, men fordi den påvirker incentivene til arbeid og sparing negativt.

Formuesskatten diskuteres heftig. Mange av argumentene er knyttet til at formuesskatten tapper bedriftseiere for ressurser, slik at de investerer mindre eller i verste fall flytter til utlandet. Dette er etter vårt skjønn langt på vei en avsporing.

Diskusjonen om formuesskatt bør i stedet ta utgangspunkt i hvordan incentivene til arbeid og sparing påvirkes. Her kommer formuesskatten fort dårlig ut sammenlignet med skatt på arbeid.

Skatt på arbeid

La oss for enkelthets skyld ta utgangspunkt i en person som jobber som ung, og som sparer en del av inntektene til alderdommen. Personen gjør da to avveininger: Hvordan hun som ung skal fordele sin disponible tid mellom arbeid og fritid, og hvordan bruken av denne inntekten skal fordeles over livsløpet – det vil si hvor mye av inntekten som skal spares.

Skatt på arbeidsinntekt vil påvirke den første avveiningen, det vil si hvor mye personen vil arbeide som ung. Høy skatt på arbeid, og i særdeleshet høy marginalskatt, vil gjøre at personen jobber mindre. Dette innebærer at verdiskapingen i samfunnet reduseres.

Hver krone som dras inn i skatt koster dermed samfunnet mer enn en krone, og denne ekstrakostnaden omtales som et dødvektstap ved beskatning.

Skatten på arbeid vil imidlertid ikke påvirke den andre avveiningen – hvordan personen, for en gitt nettoinntekt, fordeler bruken av denne over livsløpet. Den gir derfor ikke opphav til noe dødvektstap knyttet til individenes sparing som sådan.

Formueskatt

Se dernest på skatt på formue (og på sparing generelt). Formuesskatten vil også tappe av inntektene som personen tjener som ung, og dermed redusere gevinsten av inntekt fra arbeid. Faktisk vil formuesskatten per krone inndrevet i skatt påvirke incentivene til å arbeide akkurat like mye som skatt på arbeid gjør.

Formuesskatten vil derfor gi det samme dødvektstapet knyttet til endringer i arbeidstilbudet som en skatt på arbeidsinntekt vil medføre.

Sparing

Men historien stopper ikke her. Formuesskatten vil i tillegg påvirke fordelingen av forbruket over livsløpet – det vil si sparingen. Den vil gjøre det mindre gunstig å spare fremfor å bruke opp pengene med en gang, noe som gjerne innebærer at sparingen går ned.

Riktignok behøver ikke redusert sparing å påvirke verdiskapingen målt ved brutto nasjonalprodukt (bnp) direkte. Den vil like vel redusere folks velferd ved at de ikke oppnår en ønsket fordeling av konsum over livsløpet, og blir kilde til et dødvektstap ved sparing. Dette er tidligere påpekt av kollega Gisle Natvik i en kronikk i DN 12. august.

Skatt på formue (og generelt på sparing) vil altså både gi en negativ effekt på arbeidstilbudet, på lik linje med skatt på arbeid, og i tillegg gi en negativ effekt på sparingen.

Formueskatt er en form for dobbelbeskatning

I stedet for å gi opphav til ett dødvektstap, slik som skatt på arbeidsinntekt, er formuesskatt en kilde til to dødvektstap. I en viss forstand er det derfor meningsfullt å snakke om at formuesskatt er en form for dobbeltbeskatning.

Fra et samfunnsøkonomisk ståsted er det derfor bedre å kreve inn hele skatten med en gang i form av skatt på arbeid, fremfor å skatte arbeidsinntekten litt med en gang og så ta resten senere i form av formuesskatt.

Men inntektsfordelingen, da, et ønske om jevn inntektsfordeling tilsier vel at formuesskatt er bra?

Nei. Argumentene over er uavhengig av nivået på skatten på arbeidsinntekt. Poenget er at en jevn inntektsfordeling bør sikres via progressiv skatt på arbeidsinntekt. Med riktig justering av beskatningen på arbeidsinntekt kan en oppnå samme utjevnende effekt som ved en formuesskatt, med mindre negative effekter for velferd og verdiskaping.

Kan vi så med sikkerhet konkludere med at formuesskatt er feil?

Ikke nødvendigvis. Kompliserende faktorer er at formue kan være arvet – selv om det ikke nødvendigvis endrer konklusjonene så mye – og at formue i seg selv kan påvirke arbeidstilbudet.

Men uansett er poenget om at formuesskatt gir opphav til to typer dødvektstap viktig. Det er dette som er grunnen til at samfunnsøkonomer internasjonalt gjerne er skeptiske til formuesskatt spesielt og kapitalbeskatning generelt.

Overordnet er vårt poeng at en meningsfull debatt om formuesskatt må ta utgangspunkt i hvordan skatten påvirker individenes beslutninger når det gjelder både sparing og arbeidstilbud. Det er her de store utfordringene med formuesskatt ligger.

Utfordringene ligger neppe i at bedriftseiere får likviditetsproblemer.

Referanse

Innlegget ble først publisert på DN.no 19.08.21.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på