-
Næringsliv

Tam plattform for verdiskaping

Peder Inge Furseth

Hurdalsplattformen har lysglimt om innovasjon og digitalisering, men kontroll, stat og annet som kveler innovasjon, dominerer. Hva med litt om kreativitet, privat eierskap og gode gründere?

Med Senterpartiet tilbake i regjering blir innovasjon et viktig ledd i distriktspolitikken. Dette gir lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet av virkemidlene som regjeringen rår over. Det er derfor grunn til uro for vår samlede verdiskaping i tiden fremover.

Hurdalsplattformen inneholder enkelte gode formuleringer om innovasjon og digitalisering: Regjeringen vil fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering; den vil satse på forskningssentre for næringsdrevet digitalisering, og den vil legge til rette for at flere vekstbedrifter får tilgang på innovative miljø.

Det gjenstår å se hvor mye alvor regjeringen mener med disse formuleringene.

Kveler innovasjon

Nesten alle andre punkt om innovasjon og digitalisering i plattformen inneholder ord som kontroll, stat og skattlegging. Dette er punkt som kveler innovasjon.

Det står for lite om kreativitet, privat eierskap, incentiver for nyskapning, eller å ta vare på de gode gründerne – disse punktene er suksessfaktorer for lønnsom innovasjon.

De viktigste forsknings- og utviklingsmiljøene i Norge finnes i byene. Ikke i distriktene. Vanlige folk bor overalt i Norge, men det er i byene de fleste, vanlige folk bor.

Fire råd

Jeg drister meg til å gi fire råd til regjeringen nå mens den ennå er i starten:

  1. Sats mer på utvikling av tjenester og tjenesteinnovasjon.

    Legg til rette for tjenesteproduksjon og smarte industriprodukter. Tjenester er ikke nevnt med ett ord under temaet innovasjon, forenkling og gründerskap i Hurdalsplattformen. De største handelshøyskolene våre har miljø for tjenesteforskning av internasjonal klasse. Bruk disse miljøene aktivt for ny verdiskaping.
  2. Prioriter de store, nasjonale forskningsmiljøene.

    Legg sentre for næringsdrevet digitalisering til steder som har de største miljøene, som Trondheim, Bergen og Oslo. For å sikre ny verdiskaping i Norge må universiteter, forskningssentre og de største høyskolene gis en mer fremtredende plass i innovasjonspolitikken. Satsingen som regjeringen gjør på Nesna, er et symbol på økning av ressurser til for små miljø.
  3. Ikke glem uvanlige folk.

    Å være oppfinner, forretningsutvikler – som næringsminister Jan Christian Vestre – eller forsker krever enten en god dose kreativitet, risikotagning, kritisk tenkning, eller alt på en gang. Dette er noe vi alle har i større eller mindre grad. Men å forme en bedrift fra en idé eller skape lønnsom innovasjon krever noe utenom det vanlige. Disse positive sidene må ikke regjeringen glemme når den gjentar sitt mantra om at den er en regjering for vanlige folk.
  4. Regjeringen bør se på sirkulærøkonomi som en økonomisk impuls.

    I plattformen er teksten om sirkulærøkonomi lagt inn under klima og miljø, ikke næring. Det synes som regjeringen ser sirkulærøkonomi mer som resirkulering og ikke som en kilde til økonomisk verdiskaping.

Regjeringsplattformen er for tam når det gjelder samlet verdiskaping for Norge – miljøene i byene undervurderes. Dét vil redusere veksten i vår fremtidige verdiskaping.

Referanse

Innlegget ble først publisert på DN.no 01.11.21.

Publisert 4. november 2021

Du kan også se alle nyheter her.