-

Matvaremangel og høye matpriser har skapt politisk ustabilitet, politiske kriser og i noen tilfeller revolusjon.

Kjetil Wiedswang slår i sin kommentar om «Beredskapsklemmen» i DN 27. januar fast at «Norge har ikke hatt alvorlig matmangel siden nødsårene 1807 til 1814». Wiedswang definerer ikke hva han mener med «alvorlig matmangel». Dersom det bare omfatter matmangel som resulterte i sultedød for tusenvis av mennesker, har han rett.

Dersom man inkluderer situasjoner der massiv sultedød var en helt realistisk mulighet, er svaret et annet. Jeg sikter her til matforsyningssituasjonen i Norge under første verdenskrig i 1917 og spesielt i 1918.

Matvaremangel og høye matvarepriser

At matvaremangel og høye matpriser har skapt politisk ustabilitet, politiske kriser og i noen tilfeller revolusjon, regner jeg med Wiedswang er godt kjent med. Det kan vel også falle innenfor et mulig scenario for en totalberedskapskommisjonen?

Fra 1917 økte matvareprisene i Norge kraftig på grunn av knapphet. Det forsterket radikaliseringen av arbeiderbevegelsen, som 6. juni 1917 arrangerte en omfattende generalstreik mot dyrtiden, noe som skapte bekymring i regjeringen. Dens bekymring ble ikke mindre høsten 1917. Da varslet USA at de allierte bare ville eksportere korn til nøytrale Norge om Norge imøtekom krav som vanskelig kunne forenes med nøytraliteten. I løpet av 1918 ville Norge være helt avhengig av slike kornleveranser for å unngå hungersnød.

Korn- og brødrasjonering januar 1918

Regjeringen traff ellers en rekke tiltak for å øke den norske korn- og potetproduksjonen i både 1917 og 1918.

Da Norge innførte korn- og brødrasjonering i januar 1918 for å tøye lagrene, utgjorde rasjonen 200 gram per person per dag (samt én kg sukker per måned). Da det også ble knapphet på poteter, ble rasjonene én kilo per uke. God tilgang på fisk begrenset bare problemene.

Underernæring og matopptøyer

Matforsyningssituasjonen skapte omfattende underernæring over store deler av landet – og matopptøyer. Matmangelen fyrte opp under den politiske radikaliseringen som skapte revolusjonsfrykt i det borgerlige samfunn.

Først etter at Norge hadde gitt etter for mesteparten av de alliertes krav, kom Amerika-avtalen på plass i mai 1918. Utover sommeren lysnet matforsyningssituasjonen gradvis og brødrasjonene kunne økes. Så dukket spanskesyken opp. Den var langt mer dødelig enn covid, ikke minst blant befolkningen med langvarig underernæring.

Blant nordmenn som levde i 1917 og 1918 tror jeg svært få ville vært enig med Kjetil Wiedswang om at det da ikke var alvorlig matmangel.

Referanse

Innlegget ble først publisert på DN.no 31.01.22.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på