-

Det er på tide å nyansere bildet av koronakrisens effekter på kultursektoren - og for å identifisere dens gevinster.

Det er på tide å nyansere bildet av koronakrisens effekter på kultursektoren - og for å identifisere dens gevinster.En fortelling om pandemiens konsekvenser for kultursektoren (upresist omtalt i media som kulturbransjen i entall) har vært helt dominerende de siste årene: Krisefortellingen om avlyste arrangementer, inntektstap, konkurser, kompetanseflukt og diskusjon om mer eller mindre treffsikre kompensasjonsordninger.

De mest kriserammede kulturbransjene

Den fortellingen er både sann og vond for impliserte parter, men den handler primært om noen bestemte bransjer: De kulturformene som foregår live in-situ og / eller krever fysisk oppmøte av et publikum som vanligvis sitter / står tett: Konsertdelen av musikkbransjen og alle former for scenekunst (teater, opera, dans, stand up, revy, show med mer) og kino. Museene har også blitt negativt påvirket av restriksjoner og nedgang i reiselivsnæringen, men sektoren er mindre kommersiell enn de ovennevnte.

Det som foreløpig finnes av statistikk om hvordan pandemien har slått ut økonomisk viser nettopp at det er de utøvende kunstnergruppene musikere innen populærmusikk og skuespillere som har fått den største smellen, med en nedgang i kunstnerisk inntekt på fortrinnsvis 22 og 12 prosent fra 2019 til 2020, ifølge en rapport fra Telemarkforskning: Kunstnerne og koronapandemien fra 2021.

Krisen for live musikk og scenekunst er heller ikke over, fordi publikum har endret adferd siden 2019

Kulturrådets rapport Kunst i tall 2020 viser omsetningsnedgang i musikkbransjen på 33 prosent (53 prosent i live-delen) og nedgang for scenekunst på hele 53 prosent. Det er også nedgang i nyetablerte bedrifter innen «Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet» fra 2019 til 2020, fra 237 til 200, ifølge et notat fra Innovasjon Norge: Covid-krisen ett år etter: Hvordan går det med næringslivets innovasjonsevne fra 2021.

Krisen for live musikk og scenekunst er heller ikke over, fordi publikum har endret adferd siden 2019, og de vender ikke raskt tilbake fra sofaen og online kulturkonsum til onsite besøk på kulturarrangementer, noe NRKs kulturbruksundersøkelse fra i år viser.

Økonomisk vekst i andre deler av kultursektoren og i hele kreativ næring

Andre kulturområder som visuell kunst og litteratur har derimot hatt vekst fra 2019 til 2020. Kulturrådets Kunst i tall 2020 viser at det er omsetningsvekst for litteratur på 5 prosent etter flere år med nedgang, og for visuell kunst er veksten på hele 48 prosent, noe som blant annet skyldes økt eksport og salg av dyre kunstverk. Av de fire kulturbransjene som inngår i Kunst i tall-publikasjonene er det altså to bransjer som går mye dårligere etter pandemiens inntog og to bransjer som går betydelig bedre.

Telemarkforsknings rapport om kunstnerne og pandemien viser det samme mønsteret: også på individnivå er det vekst i kunstnerinntektene for skjønnlitterære forfattere, på 4 prosent, og for visuelle kunstnere på 9 prosent.

I Innovasjon Norge-rapporten om næringslivets innovasjonsevne ser vi også at det er oppgang i nyetableringer av bedrifter innen Film-, video- og fjernsynsproduksjon, utgivelse av musikk og lydopptak, fra 138 til 171. Vekst i slike nyetableringer av bedrifter kan betraktes som en kilde til innovasjon under kriser.

Ja, det er faktisk omsetningsvekst i flertallet av de kreative bransjene

Hvis vi ser på den større samlesekken kreativ næring, som i tillegg til kultursektoren også inneholder hele mediesektoren pluss design, arkitektur, reklame og event, ser vi av SSBs beregninger at næringen har vekst i omsetning fra 2019 til 2020 - fra 105 til 113 milliarder kroner, ifølge et notat fra Kulturrådet: Kunnskapsinnhenting og funn fra 2021. Ja, det er faktisk omsetningsvekst i flertallet av de kreative bransjene: Film, bok, dataspill, trykte og digitale medier, arkitektur, design, reklame og event.

Innovasjon i krisetider

Ordet «krise» gir ingen umiddelbart positive assosiasjoner, samme hvor de inntreffer; i ekteskapet, i økonomien, i naturen. Når det gjelder næringslivets innovasjonsevne, opptrer derimot kriser som en mer ambivalent størrelse. På den ene siden er krisen negativ fordi den innebærer usikkerhet, som fører til kutt i kostnader og redusert vilje til å investere i innovasjoner, men krisen kan også skape nye muligheter og markeder for innovasjon både i eksisterende og nye virksomheter.

I forskningsprosjektet Media Innovation through the Corona Crisis (NFR-finansiert), ledet av førsteamanuensis Mona Solvold ved BI Centre for Creative Industries, jobber forskningsteamet med å identifisere og analysere pandemiinnovasjoner av alle typer; i produkter og tjenester, i arbeidsmåter og prosesserer, i samarbeidsformer og forretningsmodeller. Omfanget av innovasjoner i mediesektoren under pandemien er betydelig.

Det finnes ingen tilsvarende systematisering og analyse av kulturinnovasjoner under pandemien, og det har heller ikke vært noe utpreget innovasjonsfokus i Kulturdepartementet eller i Kulturrådet. Her har hovedfokuset, og alle undersøkelsene om pandemiens konsekvenser, vært preget av de negative økonomiske konsekvensene for kultursektoren og å kompensere disse.

Hvilke er så kulturlivets pandemi-innovasjoner? Innovasjoner i produkter og tjenester, i arbeidsmåter og prosesser, i samarbeidsformer og forretningsmodeller. Og hvilke av dem vil overleve pandemien? Dette skal konferansen Creative Industries Innovation Days på BI, 28-29 mars, handle om.

Pandemimangfold

Koronapandemien har vist at kultursektoren ikke er en homogen størrelse som oppfører seg likt i møtet med kriser. Kulturlivet består av mange ulike bransjer med unike produkter og tjenester, ulike verdikjeder og forretningsmodeller, som rammes ulikt og reagerer ulikt på en pandemi.

Det er på alle måter veldig langt fra den gamle teaterbransjen til den nye dataspillbransjen. Derfor finnes det ikke én kulturbransje som representerer hele sektoren i pandemitider; nei, det går faktisk bra og bedre med noen bransjer og veldig dårlig for andre. Og i hele kreativ næring går det slett ikke så verst.

Saken ble først publisert i Kulturplot 24.mars 2022.

 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på