Økt inflasjon og lavere vekst i verdensøkonomien gir krevende avveininger for Norges Bank fremover. Da trenger vi at finansministeren holder igjen på pengebruken og ikke fyrer opp inflasjonen enda mer.
Krigen i Ukraina har sendt råvareprisene i taket. Prisøkningen er den største vi har sett siden 1970-tallet, og bare siden årsskiftet er oljeprisen opp 45 prosent, mens gassprisen har mer enn doblet seg, på toppen av å ha økt kraftig også i høst, i kjølvannet av pandemien.
Globale energikriser har historisk ledet til politisk uro og alvorlige økonomiske nedganger. Etter oljeprissjokket på 1970-tallet var de fleste industrialiserte land sterkt preget av høy inflasjon og lav eller negativ vekst i flere år – såkalt stagflasjon.
Samtidig bidro råvareboomen på 70-tallet til å styrke økonomien til oljeproduserende land, herunder Russland og Saudi-Arabia, noe som har vært med på å endre det geopolitiske landskapet i ettertid.
Denne gangen er det imidlertid ikke bare energiprisene som forventes å øke. Krigen og sanksjonene har også ført til alvorlige forstyrrelser i forsyningen av hvete og andre kornprodukter, samt mineraler som blir brukt som viktige innsatsfaktorer i for eksempel batterier og gjødsel.
Det betyr økte priser på en rekke varer. Dette vil i særlig grad ramme fattige land, som har bundet opp mye av utgiftene i forbruk av mat, men også i den vestlige verden vil inflasjonen tilta fremover.
Betyr dette at vi får en gjentagelse av 1970-tallets stagflasjon?
En ti prosents økning i oljeprisen som skyldes bortfall av oljetilbud eller politisk uro vil isolert sett sende brutto nasjonalprodukt (bnp) ned med 0,5 prosent i den vestlige verden. Det finner vi i forskning jeg har utført sammen med Knut Are Aastveit (Norges Bank) og Leif Anders Thorsrud (BI), publisert i Journal of Applied Econometrics i 2015.
Antar vi en oljeprisøkning på 50 prosent, som nå, vil det derfor lede til rundt 2,5 prosent lavere vekstrater enn det vi ellers ville ha hatt. Dette er estimat, men det er i tråd med hva andre studier har funnet.
Trekker vi fra litt for at vi er mindre energiintensive i dag, men legger til at også matvarepriser er forventet å øke betydelig, er det grunn til å være alvorlig bekymret for at global vekst kan avta markert ikke bare i år, men også neste år.
Det er likevel et stykke unna stagflasjon.
Samtidig er ikke sanksjonene mot Russland fullt ut effektive, da Europa fortsatt importerer en betydelig mengde olje og gass fra Russland. En boikott av russisk olje og gass fra Europa kan derfor ikke utelukkes. Det vil i så tilfellet skyve olje- og gassprisene enda lenger opp. Drar også krigen ut, slik at neste års kornavlinger blir påvirket, ser det betraktelig mørkere ut, og vi kan ikke lenger utelukke muligheten for stagflasjon.
Som olje- og gasseksportør tjener Norge isolert sett på økte energipriser. Men det betyr ikke nødvendigvis at verdiskapingen vil øke.
En økning i oljeprisen som skyldes bortfall av oljetilbud, har liten effekt på verdiskapingen her hjemme, både fordi global vekst avtar, men også fordi oljeprisøkningen fyrer oljepengebruk, lønn og inflasjon, noe som igjen driver rentene oppover. Det fremgår av et forskningsarbeid jeg har gjort sammen med Leif Anders Thorsrud, publisert i Economics Journal i 2016.
Det er kun når oljeprisen øker på grunn av økt etterspørsel, som på 2000-tallet, eller vi oppdager og utvinner nye produktive felt, at vi observerer positive ringvirkninger til fastlandsøkonomien av en råvareboom.
Før krigen i Ukraina brøt ut var inflasjonen på vei opp allerede, og Norges Bank hadde varslet flere renteøkninger.
På rentemøtet torsdag oppjusterte sentralbanken anslaget enda mer. Det er fornuftig, da det går godt i norsk økonomi.
Samtidig blir det også viktig at Norges Bank ser gjennom de volatile svingningene i råvareprisene og fokuserer på andrehåndseffekten av økte råvarepriser, på både inflasjon og verdiskaping, som kan gå hver sin vei. Det vil bli noen krevende avveininger.
Da trenger vi at finanspolitikken holder igjen.
Etter flere år med krisepakker i Norge synes det å være forventninger om at vi må ha nye økonomiske pakker for å kompensere for økt inflasjon. Det bør regjeringen unngå. Økt oljepengebruk nå vil bidra til å fyre opp inflasjonen ytterligere, noe som kan sette i gang en lønns- og prisspiral slik vi så på 1970-tallet. Det vil presse rentene enda lenger opp.
Vi kommer ikke unna at Norge også har en rolle i et global perspektiv med å sikre tilførselen av olje og gass. Det vil undergrave sanksjonene mot Russland hvis Europa presses til å slippe opp grunnet politisk uro og protest mot økte råvarepriser.
Å bygge opp alternativ fornybar energi vil ta tid, og mens denne prosessen pågår må de andre oljeproduserende landene overta for russiske olje- og gassleveranser.
Det vil også ta tid.
… forventninger om nye økonomiske pakker for å kompensere for økt inflasjon. Det bør regjeringen unngå
Publisert 28. mars 2022