-
Næringsliv

En mer utrygg verden krever en sirkulær byggenæring

11. april 2022

Olav Bjerke Soldal, Marit Sjøvaag

En mer sirkulær BAE-næring kan være en reell forsikring mot økende forsyningsusikkerhet.

Forsinkelser og usikkerheter rundt forsyninger driver opp prosjektkostnader landet rundt. Med globale ringvirkninger fra krigen i Ukraina på energimarkeder og forsyningskjeder, fører den økte ustabiliteten i økende grad også til direkte konsekvenser for byggeprosjekter i Norge. Bransjen er bekymret, og med rette. Bransjeaktører etterspør nå tettere dialog med nasjonale myndigheter slik at de kan redusere sin egen usikkerhet i forhold til økte priser på sentrale innsatsfaktorer som energi, transporttjenester og råvarer.

Dagsaktuelle geopolitiske kriser forsterker en rekke av de eksisterende utfordringer for BAE-næringen, som bedre ressurseffektivitet, mer punktlige leveranser og økt produktivitet. Sirkulær økonomi, med økt bruk av gjenvunne materialer, forlengede levetider og mindre sløsing med hus vil redusere behovet for deponi, samtidig som det reduserer presset på naturen ved færre uttak av nye råstoffer. Bransjen er på vei, men må å øke hastigheten på omstillingen til sirkulære løsninger.

En sirkulær ressurstilgang vil være et effektivt tiltak mot bransjens eksponering for mange av de utfordringene den pågående krigen, og den tilstøtende forsyningskrisen, har bragt til overflaten.

En mer sirkulær bygningsbransje vil ikke bare gagne klima og miljø, men bør derfor også i økende grad sees av bransjen som en reell forsikring mot en mer utrygg verden.

En betydningsfull næring

BAE-næringen er stor og viktig i norsk økonomi. Bygge- og anleggsvirksomhet omsatte for totalt 626,9 milliarder kroner i 2019[1]. Det innenlandske byggevaresalget økte med 5,7% i 2021 sammenliknet med 2020[2]. Samtidig økte genererte mengder avfall med tilnærmet 10 % fra 2019 til 2020, til totalt vel over 2,1 millioner tonn[3]. De største avfallsfraksjonene var, ifølge SSBs seneste beregninger, i form av tegl, betong og andre tyngre bygningsmaterialer (40,5%), trevirke (12,5 %), samt asfalt (9,4%). Totalt ble om lag 44% levert til materialgjenvinning. EU krever at dette tallet skal opp til 70%[4].

Andre beregninger viser at 72 millioner tonn går inn i oppføring av nye bygg, anlegg og infrastruktur her i landet, hvert år, mens 8,3 millioner tonn går ut av kretsløpet, enten til deponering eller til utfyllingsformål[5]. Potensialet for bedre ressursutnyttelse er derfor svært stort.

Situasjonen i dag illustrerer godt risikoen innebygd i den lineære økonomien. Mange av disse gjelder for økonomien som helhet, som understreket i en nylig rapport fra Circular Norway og Finansforbundet, men her vil vi sette søkelys på de faktorene som er spesielt relevant for bygningsbransjen.

Mange kilder til risiko

En svært vertikalt hierarkisk forsyningskjede i BA-prosjekter leder i første omgang til en høy grad av forsyningsrisiko. Mange av innsatsfaktorene leveres på korte frister (just-in-time) og med relativt lange transportavstander. Vi vet fra forsyningskjede-teori at jo lenger transportvei, og jo flere ledd i forsyningskjeden, jo større ringvirkninger vil små forstyrrelser få for leveransen (den såkalte bullwhip-effekten). Ettersom flere av de byggematerialene vi bygger mest med i Norge avhenger av råstoff fra steder langt unna byggeprosjektene (spesielt i byene), øker også risikoen for forsinkelser og forstyrrelser i leveransene.

Figur Soldal (002).jpg

Råvareprisrisiko omhandler risikoen for raske svingninger i prisene på innsatsfaktorer, som igjen reduserer forutsigbarhet i prosjektene. De seneste offentliggjorte tall fra Prognosesenteret/SSB viser at Norge importerte byggevareprodukter for totalt 14 mrd kroner[6]. Av dette utgjorde jern- og stålprodukter over 14% (2,2 mrd. kr), betong- og sementprodukter ca. 6% (924 mill. kr), trefiberplater vel over 3% (478 mill. kr), og bitumen omtrent 1% (127 mill kr.).

Bitumenprisene har økt med 20% siden starten av 2022, ifølge tall fra Trading Economics. Mange av råvareleveransene kommer her fra Øst-Europa, inkludert Russland. 1. mars steg trelast-prisene med omkring 30% på dagen. Dette er store prissvingninger i viktige varesegment for BA-prosjekter. Med økt bruk av sekundære ressursstrømmer, basert på avfall som oppstår i prosjektene, vil lokale produsenter og leverandører kunne opprettholde produksjon, uavhengig av internasjonale råvaremarkeder, også under tilbudssjokk som vi opplever nå.

Sirkulære, mer lokaliserte forsyningsløkker er mindre utsatt for globale sjokk, uansett hvor de skulle oppstå. Samtidig innebærer en sirkulær økonomi overgangen til en fornybar energitilførsel, som i seg selv er mindre utsatt for globale råvarepriser.

Omstillingsrisiko kan ha en betydelig innvirkning på fremtidige investeringer, samt tilgang på kapital. Den relaterer til risikoen for å ‘bli strandet’ ettersom reguleringstoget ruller mot et sirkulært lavutslippssamfunn. Dersom man ikke tar skritt i mer sirkulær retning i dag, kan regelendringer i morgen gjøre det svært vanskelig å omstille seg. Dette er en reell risiko for mange virksomheter, spesielt små- og mellomstore.

Det er allerede en økende annerkjennelse i bransjen om behovet for å gjenbruke mer, kaste mindre og bygge mer skånsomt. Statens Vegvesen legger opp til mer gjenbruk i sine veiprosjekter. Grønn Byggallianse jobber med kompetanseheving innen ombrukskartlegging. Futurebuilt, og siden Standard Norge, har foreslått standarder for sirkulær byggeprosjekter, og DiBK fornyer dokumentasjonskravene for sekundære byggevarer.

Likevel må en sirkulær økonomi sees som bare en del av en mer ansvarlig og bærekraftig forvaltning av knappe ressurser (se figur 1 for en forenklet fremstilling). I bygningsprosjekter innebærer dette å måle og rapportere på både mengden nye naturressurser som kreves inn i, samt de avfallsstrømmene som kommer ut av hvert prosjekt. En bedre ressursforvaltning som sikrer forlengede levetider av de knappe ressursene som allerede er tatt ut, vil redusere presset på gjenværende naturressurser. Et redusert ressursbehov og bedre utnyttelse av avfallsfraksjoner vil i sin tur redusere avhengigheten av import og transport av nye råvarer.

I forskningsprosjektet Earthresque vil vi undersøke mulighetene for at bransjen kan gå over til en sirkulær forvaltning av jord- og steinressurser i og på tvers av prosjekter. Dette vil innebære mindre rivning, mer direkte ombruk på byggeplass, gjenbruk av betong, samt en økende andel av sekundære tilslagsmaterialer til byggevarer som betong, tegl og asfalt.

I situasjonen vi nå står i må innsatsen mot en sirkulær økonomi, med vekt på ressursforvaltning, mer ombruk og forlengede levetider for bygningsmaterialer forsterkes. Dette kan lede til økt forsyningssikkerhet og bedre forutsigbarhet og bærekraft i bygningsprosjekter, på både kort og lang sikt.

Referanse

Innlegget ble først publisert på bygg.no 6.4.22.

;

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på