-

Forsvaret kan unngå vonde og betente varslingssaker ved å gjøre det trygt å snakke ut.

De siste månedene har NRK avdekket en rekke dramatiske varslingssaker i Forsvaret. Kvinnelige ansatte har stått frem med historier om hvordan det er å varsle om negative opplevelser med mannlige overordnete. Et mønster er at sakene er blitt en stor personlig og profesjonell belastning for varslerne, mens offiserene det er blitt varslet om gjerne har fortsatt å stige i gradene i Forsvaret. Fraværet av reelle negative konsekvenser for dem som har begått overtramp, er slående.

Varsling i organisasjoner er gjerne et utslag av at svakt og mangelfullt ytringsklima. Der hvor det er normalt å ytre seg kritisk til kollegaer og lederes oppførsel på direkten, er det mulig å foreta en umiddelbar opprydning. Hverdagen kan fortsette. Når det derimot er vanlig å tie og legge lokk på konfliktstoff, kan hendelser vokse til å bli vonde og betente varslingssaker. Varsling er gjerne siste utvei, et desperat forsøk på å rette oppmerksomhet mot kritikkverdig adferd. Når Forsvaret nå rammes av en rad med varslingssaker, er det et tegn på at noe er alvorlig galt med ytringsklimaet.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen tar situasjonen på alvor, og har bestilt en ekstern evaluering av hvordan Forsvaret bør håndtere varslinger om kritikkverdige forhold. Det er i og for seg prisverdig, men kan bidra til å skyggelegge det som går forut for varsling. Når noen kjenner behov for å varsle, har ting allerede gått for langt. Åpen og normal samtale om noe den enkelte opplever som problematisk, har gått i stå. Da gjenstår det ytterst krevende og risikofylte alternativet om å levere et varsel. Uansett hvor gode rutiner en har for varsling, så vil dette oppleves som et dramatisk initiativ. Desto viktigere blir det da å jobbe med hverdagsklimaet for å være kritisk, uenig og yte verbal motstand.

Tre råd for bedre ytringsklima

Hvordan kan Forsvaret gå frem for å forsterke eget ytringsklima? Her skal Kristoffersen og organisasjonen hans få noen faglige råd. I våres ga jeg en gruppe erfarne masterstudenter en eksamensoppgave hvor de skulle bruke teorier om ytringsklima til å evaluere situasjonen Forsvaret har havnet i, og foreslå småskrittforbedringer. Besvarelsene deres inneholdt en rekke praktiske råd om hvordan organisasjonen kan tilrettelegge for vennlig friksjon og uenighet.

Studentene anbefaler at Forsvaret arbeider systematisk med å forsterke den psykologiske tryggheten blant egne folk. Amy Edmondson er en av forskerne som har utviklet dette begrepet. Det handler om at den enkelte opplever at det er mulig å ytre seg og være uenig med egne kollegaer, uten å frykte represalier. Psykologisk trygghet er noe annet enn kos og hygge. Det er i stedet plattformen for engasjert, ærlig og til tider høylytt meningsutveksling. Her er det mulig å si klart og tydelig ifra om ting som oppleves urettferdig, urimelig og feil. Vi snakker om dette nå, rensker luften og kommer oss videre.

I besvarelsene sine skildrer studentene tre trinn som ledere i Forsvaret kan være oppmerksomme på for å skape bedre ytringsklima. Det handler om å:

  • Invitere til tydelige, vennlige og saklige ytringer.
  • Være til stede og tilgjengelig for å lytte til ytringene.
  • Anerkjenne og vise takknemlighet overfor dem som ytrer seg.

I en hektisk jobbhverdag kan det hende at ledere forsømmer flere av disse trinnene. De kan være tydelige på 1, men ikke følge opp 2. i tilstrekkelig grad. Det er frustrerende å bli invitert til å ytre seg, og så forsvinner den som en gjerne skulle sagt noen alvorsord til. Ledere som praktiserer 1. og 2., men forsømmer 3. skaper også uro i egne rekker. Her har noen tatt invitasjonen på alvor, sagt noen ord om ting som ikke fungerer godt og så følger det en rungende taushet fra lederens side. Ingenting skjer. Da er det lite trolig at folk tar verbale initiativ neste gang.

Forsvaret viser vilje til å gjøre noe med varslingsrutinene sine. Enda viktigere er det faktisk å vurdere tiltak som fører til at varsling blir overflødig. Ved å forsterke ytringsklimaet sitt, kan organisasjonen sørge for at folk tør å ta ordet i kritiske situasjoner og får luftet sine bekymringer, motforestillinger og dårlige opplevelser på jobb med en gang. Ved å få muligheter til å si ifra og ta tak i ting tidlig, forsvinner behovet for å slå på stortromma og varsle senere. Det finnes mye konkret og instruktiv forskning om ytringsklima, som Forsvaret kan lære av for å forebygge at det går så langt at egne folk kjenner behov for å varsle.

Denne kronikken ble først publisert av Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/forsvaret/varsling/jobb-og-ledelse/spaltist-nar-noen-kjenner-behov-for-a-varsle-har-ting-allerede-gatt-for-langt/2-1-1252787

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på