-

USA skal kjøles ned med økte renter. Samtidig er ikke økonomien den samme som før pandemien. Nettsalget har eksplodert og nettselskaper som Amazon har vokst seg til supermakter. Det kan gi en litt annen dynamikk enn før.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) i USA falt i andre kvartal, slik det også gjorde i første kvartal. To kvartaler på rad med negativ bnp-vekst fikk flere til å hevde at USA nå er i en resesjon. Men to kvartaler med fall i bnp er ikke nødvendigvis det samme som en resesjon. Resesjon forutsetter at et bredt spekter av økonomiske nøkkeltall faller over en sammenhengende periode. Derimot er for eksempel arbeidsmarkedet fortsatt overraskende sterkt.

Det er National Bureau of Economic Research (NBER) som offisielt definerer når en resesjon starter og slutter, etter å ha fulgt utviklingen i flere nøkkeltall over en lengre periode. Det kan derfor ta flere måneder fra resesjonen har startet til den blir offisielt offentliggjort. Samtidig er det ingen tvil om at det nå er nedgangskonjunktur i USA, og de fleste prognosemakere har nedjustert vekstanslagene for resten av året.

Setter ned prisene

Det som primært trekker veksten ned, er at bedriftene bremser oppbyggingen av lagervarer. Under pandemien har bedriftene fylt opp lagre for å komme i forkant av problemer i forsyningskjedene, i påvente av at etterspørselen vil ta seg opp etter pandemien. Etterspørselen tok seg opp, men med den har også inflasjonen skutt i været, og er nå på over 9 prosent i USA – det høyeste nivået på over 40 år. Det svekker forbrukernes kjøpekraft og etterspørsel etter varer og tjenester.

For å motvirke den høye inflasjon har Federal Reserve kunngjort en serie med renteøkninger fremover som skal kjøle ned økonomien.

Høyere renter vil kunne holde prisene i sjakk ved å bremse kjøpekraften ytterligere, men det vil også øke sjansen for en resesjon.

Nå annonserer store selskaper som Walmart, Best Buy og Target for fullt at de senker prisene for å lokke til seg forbrukere. Alt fra møbler, kjøkkenredskaper og tv-er hoper seg opp og selges rabattert, noe jeg så tydelig da jeg var i USA i juli. Mange varer som økte i etterspørsel under pandemien skal nå ut, for å gi plass til nye varer. Lykkes de ikke med å få forbrukerne tilbake, kan vi få en større korreksjon.

Turbulens for netthandel

Samtidig er ikke USAs økonomi den samme i dag som før pandemien. Under pandemien har nettsalget eksplodert, også hos de store tradisjonelle kjedene. Mange butikker som ikke kunne levere på nett har gått over ende eller blitt kjøpt opp, og det gjenværende salget er flyttet til nett.

Særlig har netthandelselskaper som Amazon vokst kraftig og doblet antall ansatte under pandemien, fra 800 000 i 2019 til 1,6 millioner i 2022. I første omgang er det nye jobber knyttet til distribusjon og salg som har kommet til, men også stillinger innenfor ingeniørfag, datavitenskap og programmering har økt kraftig, for ikke å snakke om etterspørselen etter økonomer med doktorgrad som kan drive med forskning og analyse. Kombinasjonen av en gruppe ansatte med doktorgrader, høyeffektive analytiske verktøy og tilgang til store mengder data er i ferd med å gjøre selskaper som Amazon til organisatoriske supermakter.

Nå rammes imidlertid også Amazon og andre netthandelselskaper av lavere kjøpekraft, og Amazon har varslet at de vil nedbemanne med over 100 000 ansatte, primært innenfor salg og lagre. Men Amazon er også kjent for å ha lave priser, og kan dermed potensielt stå bedre imot en nedgang. Da er det verre for enkelte andre nettbaserte selskaper som har eksplodert under pandemien. For eksempel kan de som utviklet apper for transport og matlevering – relativt luksuriøse tjenester – tape på at forbrukernes budsjetter strammer seg. Allerede har aksjene i store internasjonale selskaper som Uber og konkurrenten Lyft Inc. stupt i år.

Det betyr ikke at trenden med nettsalg og tjenester skal stoppe opp. Mange har vendt seg til å bestille på nett, og ungdom trenger ikke lenger dra i butikken for å vite hva som trender. Det ser de på Tiktok, og bestiller direkte på nett. Hvordan dette vil ende er derfor mer usikkert, men at det kommer en videre korreksjon virker sannsynlig.

Hva gjør forbrukerne?

Sentralbankene har derfor en krevende oppgave foran seg. De skal bremse aktiviteten for å få ned inflasjonen, men ikke kvele den. Hvorvidt USA er i en resesjon er derfor ikke bare et definisjonsspørsmål av akademisk interesse. Det vil ha betydning for hvor langt sentralbanken kan gå.

Da vil forbrukerne være avgjørende. Kanskje er det viktigere å følge med på forbrukernes adferd denne gangen, enn på ledighetstallene?

Ledigheten kan være noe av det siste som justerer seg i en eventuell ny resesjon. Fortsatt er det mye usikkerhet. Men at det sitter noen økonomer i Amazon og analyserer akkurat dette spørsmålet, det er jeg ganske sikker på.

Referanse:

Innlegget er først publisert i Dagens Næringsliv 3. august 2022: https://www.dn.no/okonomi/okonomi/amerikansk-okonomi/resesjon/kronikk-avkjoling-i-en-ny-tid/2-1-1270419

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på