Mange økonomer kritiserer regjeringen for å subsidiere strømprisene for husholdningene. De overser at en slik subsidiering treffsikkert forsikrer husholdninger mot høye strømpriser.
Høye strømpriser gir et betydelig kostnadssjokk for husholdningene. Gjennomsnittshusholdningens årlige forbruk er på 27.000 kilowattimer (kWt). Siden de fleste har variabel-pris kontrakter, vil en krone høyere pris pr kWt bety 27.000 kroner i økte husholdningsutgifter. Det utgjør drøye seks prosent av medianinntekten for norske husholdninger.
Samtidig tjener staten, som eier av kraftselskaper og gjennom strømskatter, enda større beløp på de høye strømprisene.
Gjennom støtteordningen gir staten husholdningene en kompensasjon for strømprissjokket. Det er en forsikringsmekanisme. I henhold til grunnleggende samfunnsøkonomisk logikk er det rasjonelt at staten forsikrer borgerne mot uforutsette og store kostnadssjokk som de vanskelig kan forsikre seg mot på egen hånd (markedet for fastpriskontrakter i Norge var lite brukt og fungerte dårlig).
Subsidiering av strømpriser har flere fordeler sammenlignet med en støtteordning der hver husholdning får et fast støttebeløp, som mange økonomer ser ut til å foretrekke. Først og fremst fordi en subsidieringsordning er svært treffsikker. I en SSB-rapport utgitt i 2002 dokumenterer Halvorsen og Nesbakken at det innenfor enhver gitt inntektsgruppe er store forskjeller i strømforbruket.
Både blant høyinntekts- og lavinntektsgrupper er det noen husholdninger som bruker mye strøm, og andre som bruker lite strøm. Gjennomgående bruker husholdninger med høy inntekt mer strøm enn lavinntektshusholdninger, men effekten er ikke spesielt sterk.
Mange lavinntektshusholdninger har strømforbruk på over 30.000 kWt per år, noe som kan tilsi et forbruk på nærmere 5000 kWt i vintermånedene. For disse vil strømpriser på flere kroner per kWt virkelig svi.
Subsidiert strøm er dermed et treffsikkert virkemiddel ved at de som rammest hardest av strømprissjokket, det vil si de med høyt strømkonsum, får mest støtte.
Med en fast utbetaling til hver husholdning vil derimot de som rammes lite, få like mye som de som rammes hardt. Riktignok vil en slik ordning ha en god fordelingseffekt, men hvis målet er omfordeling, bør det skje via det ordinære skattesystemet, uavhengig av strømkrisen.
Subsidiering av strømprisen har også negative effekter. Subsidier fører til overforbruk, som i seg selv er uheldig, og vil dessuten bidra til å drive strømprisen ytterligere opp. Men styrken på effektene avhenger av prisfølsomheten i husholdningenes strømforbruk. Analyser viser at strømforbruket påvirkes av strømprisen, men at prisfølsomheten ikke er stor, og i særdeleshet ikke på kort sikt.
I en studie av Garnache, Hernæs og Imenes ser en på effekten av strømforbruket ved en tidobling av strømprisen i høylasttimene i et døgn, og finner at strømforbruket faller med 12,5 prosent. Med andre ord, effekten er der, men den er moderat.
Dessuten utgjør husholdningssektorens forbruk kun 25 prosent av norsk produksjon, og den er mindre prisfølsom enn andre etterspørselskomponenter.
Alt i alt vil strømsubsidier trolig ha beskjeden effekt på sluttbrukerprisen, samtidig som en eventuell strømprisøkning i stor grad kanaliseres tilbake til staten som inntekt.
Siden strømsubsidier forsikrer forbrukerne, er strømstøtte gunstig. På den annen side bør husholdningene bære noe av kostnaden selv, som en egenandel ved forsikring, slik at de har incentiver til å spare på strømmen.
Subsidieordningen, slik den bli introdusert sist vinter, fremstår som en rimelig balanse mellom ulike hensyn.
Et alternativ, som isolert sett er gunstig, er å knytte støtten til indikatorer på løpende forbruk, for eksempel historisk forbruk. Dermed unngår en problemet med overforbruk. Men samtidig svekkes treffsikkerheten, og ordningen gir lett vilkårlige og utilsiktede effekter som følge av endringer i husholdningsstruktur og i husholdningers strømbehov fra år til år.
Ingen vet hvordan strømprisene vil utvikle seg i fremtiden. I oktober i fjor anslo NVE at fremtidige strømpriser (Nord Pool-priser) i Norden til å ligge på rundt 50 øre per kWt, bare litt over historiske priser. Mye har hendt siden den gang, så vi vet ikke i hvilken grad disse anslagene fremdeles er rimelige. Men uansett om strømprisene går tilbake til normalen, eller om vi nå er på den nye normalen, bør strømsubsidiene etter hvert fases ut.
Det kan være god myndighetspolitikk å forsikre innbyggerne mot store, uventede sjokk, men ikke å subsidiere strøm i en normalsituasjon.
Referanse:
Innlegget er først publisert i Dagens Næringsliv 13. september 2022: https://www.dn.no/innlegg/stromstotte/kraftmarkedet/politikk/husholdningene-bor-fa-stromstotte/2-1-1296557
Publisert 16. september 2022