Vi har undersøkt om barn er en karrierebrems i politikken. Vi finner betydelige kjønnsforskjeller.

Une Bastholm annonserte den 17. august at hun trekker seg som partileder for Miljøpartiet De Grønne. Til Aftenposten forteller Bastholm at det ble for krevende å være partileder, stortingsrepresentant og mor til to barn i barnehagealder.

Flere andre ledende kvinnelige politikere har uttalt til mediene at de kjenner igjen tidsklemma beskrevet av Bastholm. Hva skjer egentlig med kvinners politiske karriere når de får barn?

Vi har nylig gjennomført en studie som undersøker hvorvidt barn er en karrierebrems i politikken. Vårt utvalg består av samtlige kvinner og menn som på 2000-tallet stilte på en liste i et kommunestyrevalg og deretter ble foreldre for første gang.

Vi finner betydelige forskjeller mellom kjønnene.

Sannsynlighet for å bli valgt faller

Når kvinnelige politikere får barn, faller sannsynligheten for å bli valgt dobbelt så mye som for menn i tilsvarende situasjon. Sannsynligheten for å få lederposisjoner i kommunestyret faller også markant for kvinner relativt til sammenlignbare menn.

Tidligere forskning viser at viktige posisjoner i norsk politikk deles ut etter ansiennitet. Den norske politiske eliten består i stor grad av personer som tålmodig og uten avbrudd har klatret karrierestigen innad i partiene.

Det er derfor ikke overraskende at karrierebremsen vi dokumenterer, vedvarer i flere valgperioder.

Selv om enkelte kvinner returnerer til politikken, ser det for mange ut til at toget har forlatt perrongen når den verste tidsklemma med små barn er over.

Tilsvarende effekt finnes ikke for fedre

Våre resultater fra den politiske arenaen ligner på det som skjer i arbeidsmarkedet når kvinner og menn blir foreldre for første gang.

Flere studier, både fra Norge og andre land, har vist at mødre opplever et markant og vedvarende inntektsfall i etterkant av at de får sitt første barn. En tilsvarende effekt finnes ikke for fedre.

Hvorfor er det bare kvinners politiske karriere som bremses når man får barn?

Vi finner ingen støtte i våre data for at velgerne foretrekker barnløse politikere. Det er heller ingen tegn på at nybakte mødre blir presset ut av partiledelsen.

Derimot tyder våre analyser på at normer og organisering av politisk arbeid spiller en viktig rolle.

Møter på dagtid

Kvinnelige politikere på både venstre- og høyresiden har tatt til orde for at organiseringen av politisk arbeid er en av hovedårsakene til at politikere sliter med å kombinere jobb og familieliv.

Ett av punktene som nevnes, er at det ville vært langt enklere å delta i de politiske beslutningene dersom kommunestyremøtene ble avholdt på dagtid.

Vi samlet inn data over møtetidspunkter i kommunestyret fra samtlige norske kommuner i 2018. Ved å dele vårt utvalg basert på disse møtetidene ser vi at kvinner under 40 år med barn utgjør en langt høyere andel i kommuner som avholdt sine møter utelukkende på dagtid, enn i kommuner som avholdt møtene på andre tidspunkter.

Dette tyder på at tiltak som gjør det enklere å kombinere politiske verv med foreldrerollen, vil fungere.

Et demokratisk problem

Vår studie bidrar til å forklare hvorfor kvinner fortsatt er underrepresentert i norsk politikk til tross for at de fleste partier har innført kjønnskvoter for mange tiår siden.

At det politiske lederskapet ikke speiler befolkningen, er mer enn bare normativt problematisk. Flere studier har vist at andelen kvinner i politiske verv også har betydning for beslutningene som tas.

Dette tyder på at tidsklemma som oppleves av Bastholm, er et demokratisk problem som bør tas på alvor.

Referanse: 

Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten 23.08.2022: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/g6VOEB/vi-har-undersoekt-om-barn-er-en-karrierebrems-i-politikken-vi-finner-betydelige-kjoennsforskjeller