Du får ikke et stabilt skattesystem av å slåss mot enhver skatterate som kan ramme deg selv.
Til stor overraskelse har regjeringen brått valgt å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Som del av en systematisk omlegging av skattesystemet er dette kjærkomment. Med unntak av miljøutslipp, finnes det omtrent ingen annen skattebase enn grunnrenter som det er åpenbart fornuftig å skattlegge. Innen økonomifaget finnes det uenighet om det meste, men akkurat her er det liten uenighet.
Mer tvilsom er måten dette har skjedd på. Det ser ut som om regjeringen har lett etter penger for å finansiere høyt, offentlig forbruk, og i den prosessen gjenoppdaget en skatt de selv var imot da de satt i opposisjon.
Inntekter er som regel mest gøy når man selv kan disponere dem. Sånn er det sikkert for politikere også. Men det hadde vært fint om innføring av grunnrenteskatt på havbruk kom i stand gjennom en grundig prosess med bred politisk forankring.
Hvorfor det? Jo, grunnen er at stabilitet i skattesystemet er gunstig. Hvis alle økonomiske beslutninger ble tatt løpende og kunne reverseres i møte med skiftende rammebetingelser, så ville det ikke vært så nøye. Men slik er det jo ikke. Utdannelsesvalg og kjøp av kapitalutstyr til bedrifter er typiske investeringsbeslutninger som preges av hva studenten og investoren forventer av lønnsomhet i fremtiden. Hvis fremtidens rammebetingelser er i det blå, blir investeringsviljen liten.
Det følger at dersom vi ønsker høy investeringsvilje, må vi strebe etter stabilitet i rammebetingelser.
Dette betyr ikke at økonomisk politikk skal ligge fast og statisk uten rom for å lære, tilpasse seg endringer i økonomiens virkemåte, eller mulighet for å legges om i takt med folkeviljen. Men det betyr at man innenfor deler av politikken bør søke mot opplyste og brede kompromisser, slik at systemet ikke stadig endres.
Innføringen av grunnrenteskatt burde derfor helst kommet som del av en større skattereform der et bredt spekter av interessenter og nøytrale eksperter fikk uttale seg, etterfulgt av et bredt politisk kompromiss som sikret at en eventuell omlegging ikke kunne reverseres ved første anledning. Og aller helst burde denne skattereformen vært inntektsnøytral, slik at den ikke ble en ekstrasjanse for regjeringen til å skaffe seg litt mer penger å tutle med.
Pussig nok var dette noe man tilsynelatende prøvde å få til for flere år siden. En offentlig utredning av nøytrale økonomer ble bestilt for å gi et godt beslutningsgrunnlag om hvorvidt man skulle innføre grunnrenteskatt for havbruk. Men innen denne utredningen sto klar, hadde en rekke interessegrupper og politiske partier skutt den ned. Høyre, som satt i regjering da utvalget ble oppnevnt, bestemte seg lenge før utredningen var ferdig for at de var imot denne grunnrenteskatten.
Når oppdrettere, NHO og en del investorer i dag kritiserer skatteskjerpelsen fordi den svekker forutsigbarheten for norsk næringsliv generelt, har de derfor både et godt poeng og null troverdighet samtidig. Poenget er godt fordi de isolert sett har rett. Troverdigheten er null fordi de systematisk over mange år har jobbet mot en av de aller mest fornuftige skatteomleggingene som tenkes kan.
Sånn for å understreke poenget: NHO og kompani klaget ikke særlig da grunnrenteskatten i oljenæringen, som har sikret at hele nasjonen har fått glede av oljeressursene våre, brått ble kuttet (midlertidig) i 2020. Dette er kanskje ikke så rart, skatten ble kuttet til bedriftseieres fordel, og NHO representerer nettopp bedriftseiere. Men stabilitetsargumentet går begge veier. Du kan ikke ensidig applaudere skattekutt og samtidig kritisere skatteøkninger av stabilitetshensyn.
Den økonomiske historien om Norge, sånn jeg har lært den iallfall, er at vi har vært gode på brede kompromisser som bereder grunnen for åpenbart fornuftig politikk. Nedskytingen av grunnrenteskatt i 2019–2020 var et varsko om at dette er i endring. Kanskje hadde endringen vært synlig lenge, men for meg var dette en episode som virkelig fikk lampene til å blinke. Siden den gang har de samme lampene blinket mer og mer. Kontantstøtten under korona er omtalt og faglig slaktet til det kjedsommelige. Skatterabatten til oljenæringen likeså. Akkurat nå, under dagens regjering, har vi hårreisende eksportsatsinger som bygger på logiske brister det burde være umulig å overse.
Jeg håper derfor at skattesjokket på grunnrenter kan lære næringslivets interesseorganisasjoner en ting. Ikke bruk enhver anledning til å presse på for egne fordeler. Hvis det du ber om åpenbart strider mot grunnleggende samfunnsøkonomisk fornuft, slutt å be om det.
Teksten ble først publisert av Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/statsbudsjettet-2023/grunnrente/havbruk/slass-du-mot-grunnleggende-fornuftig-skattlegging-ber-du-om-ustabilitet/2-1-1326795
Publisert 7. oktober 2022