Et av spørsmålene BI-studentene fikk på eksamen, var: «På hvilken måte kan kunnskap om historie bidra til intellektuell beredskap?»
Det har nylig gått en debatt i DN om hva slags utdannelse Handelshøyskolen BI bør tilby studentene. I 30 år har en fast del av utdannelsen vært en innføring i kapitalismens historie, om næringslivets og økonomiens utvikling. Nå er det slutt. Siste eksamen ble avholdt for noen uker siden.
BI ønsker å redusere obligatoriske fag i bachelorutdannelsen. Det er vanskelig å legge ned kurs med sterke fagmiljøer i ryggen. BIs største institutter har 70–80 forskere, mens historikergruppen har fem faste stillinger – da står man også svakt i slike beslutningsprosesser.
Her følger fire argumenter for hvorfor også handelshøyskolestudenter trenger kunnskap og innsikt om historie.
Historiefaget gir studentene en dypere forståelse av dagens verden. Et historisk perspektiv hjelper oss å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Vi forstår variasjoner bedre, som hvorfor land har ulike former for eierskap og lederskap – eller nasjonale særtrekk, som det norske oljesystemet eller det omfattende statlige eierskapet.
Den norske velferds- og arbeidslivsmodellen skiller seg fra andre europeiske lands, og ikke minst fra USA. Morgendagens ledere bør ha god kunnskap om for eksempel trepartssamarbeidet og sentraliserte lønnsoppgjør i Norge.
Innsikt om hvordan nåtid bygger på fortid er verdifull i møte med fremtiden. Slik er historien befestende, men den er også befriende, fordi den hjelper oss til å forstå hvordan vi skal gå frem for å oppnå endring.
Historien viser hvordan verden har endret seg før, og hvordan ulike krefter har virket sammen, med ulike utfall. Faget hjelper oss til å forstå vår tids endring og dynamikk, som hvorfor Kodak og Nokia ble ofre for kreativ destruksjon, og hvordan norske Schibsted brukte sitt «Kodak-moment» til å skape Finn.no.
Flere peker på at verden nå står overfor sammenvevde kriser, og at fagfolk må tre ut av sine faglige siloer for å gripe dette. Vi må evne å se ting i sammenheng; hvordan økonomi, teknologi, politikk og miljø virker sammen. Historie gir studentene trening i en slik tenkemåte, som de fleste vil trenge i yrkeslivet, der er det ikke mange siloer.
Så, når vi for eksempel ber studentene skrive om årsakene til den første industrielle revolusjon eller redegjøre for fremveksten av japanske produksjonsidealer på 1970-tallet, er det ikke bare for at de skal demonstrere kunnskap. I stor grad er formålet å trene på analyse og skriving, på fortolkning og vurdering av ulike faktorers betydning.
I fremtiden skal de kanskje vurdere noe annet, som hvorfor Fanta selger bedre enn Solo, hvorfor en aksje har større oppside enn nedside, eller hvorfor en bedrift bør legge produksjonen til Vietnam fremfor Kina. Da må de ut av siloen, og se ting i sammenheng.
Historie er en nøkkel til å forstå de store spørsmål i egen tid. Vi forstår dagens hendelser (bedre) gjennom å sammenligne med fortiden. Svingninger i markedet, økonomiske kriser, Russlands invasjon av Ukraina; forståelsen bygges på å se etter likheter og forskjeller i historien.
Politikere bruker historien. Der Høyre liker å snakke om krisen på 1970-tallet, foretrekker Arbeiderpartiet å snakke om børskrakk og jappetid på slutten av 1980-tallet. Næringslivsledere og markedsførere bruker historie til sine formål kontinuerlig, og studentene bør rustes til å møte både bruk og misbruk.
Et svært relevant og aktuelt eksempel er Kina som utfordrer til USAs hegemoni. For å forstå dette sammenligner vi med hvordan Tyskland tok igjen Storbritannia tidlig på 1900-tallet, en rivalisering som munnet ut i krig. Teknologikappløpet mellom USA og Sovjetunionen var den viktigste driveren i den digitale teknologiutviklingen.
Hva vil teknologikappløpet mellom Kina og USA føre med seg? For å forstå artikler i ledende aviser og tidsskrift om dette bør man kjenne til Sputnik, USAs militærindustrielle kompleks, samt mer eller mindre mislykkede forsøk på aktiv industripolitikk i 1970-årene. Historie er faget som leverer på og åpner for denne innsikten.
Gjennom historien forstår vi betydningen av rådende narrativer og forestillinger. Globaliseringen etter 1980 tjener som eksempel – teknologi og politikk har vært viktig årsaker. Den samme har forestillingen om at handel leder til fred, og at markedsøkonomi leder til rettsstatsprinsipper og maktspredning.
Dette har røtter tilbake til opplysningstiden, for eksempel Adam Smiths begrep om det Kommersielle samfunn. Narrativet ble forsterket etter Berlinmurens fall, da flere pekte på sammenhengen mellom liberale markedsøkonomier og demokratier, som utgjorde det moralske og intellektuelle rammeverket for globaliseringen.
Dette er ikke anekdoter eller myke forestillinger som er «nice to know» – dette er kraftfulle forestillinger som har ligget til grunn for USAs politikk helt siden Richard Nixon dro til Kina i 1972. Det samme gjelder for Tysklands «Wandel durch Handel» (handel for endring), som har vært ledesnor for tysk politikk i årtier.
De siste års tendenser til deglobalisering skyldes flere materielle og økonomiske forhold, som at teknologi erstatter billig asiatisk arbeidskraft, og at pandemien svekket tilliten til globale verdikjeder. Men også at utviklingen i særlig Russland og Kina har svekket forestillingen om at handel og markedsøkonomi leder til fred og menneskerettigheter. Historien hjelper oss til å forstå disse sammenhengene.
Vår største fremtidige utfordring handler om energi og bærekraft. Det er meningsløst å snakke om et grønt skifte uten referanse til tidligere industrielle revolusjoner. Historien gir innsikt om hvordan næringsliv og myndigheter har drevet frem den teknologiske utviklingen.
Dessuten lærer historien oss at bedrifter alltid har fremhevet egen ansvarlighet og etiske adferd. Dette har vært viktig for deres legitimitet, for å påvirke opinion og myndigheter, for å styrke merkevaren, men også grunnet faktiske ønsker om å bidra til forbedring i og av verden. BIs studenter har lært at dette lå til grunn da Mediciene brukte overskudd fra næringsvirksomhet på renessansetidens største kunstverk.
En kan ha dette i bakhodet når en besøker Medicienes gamle hovedkontor, Uffizi-galleriet i Firenze – men vi bør også ha det in mente når vi vurderer våre tids bedrifters kommunikasjon om samfunnsansvar og ESG (miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold).
Et av spørsmålene BI-studentene fikk på eksamen, var: «På hvilken måte kan kunnskap om historie bidra til intellektuell beredskap?» Jeg håper ledelsene ved alle handelshøyskolene i Norges bruker noe av sin tid til å fundere over den samme type spørsmål, og at de vurderer hvordan de skal kunne tilby sine studenter en utdannelse som også rommer et minimum av historisk kunnskap og innsikt.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/innlegg/handelshoyskolen-bi/okonomisk-historie/globalisering/alle-trenger-historie-for-a-forsta-sin-egen-tid/2-1-1376588
Publisert 13. januar 2023