Gjør det mindre lønnsomt å jobbe mer

Professor Ragnar Torvik overleverte 19. desember Skatteutvalgets forslag til nytt skattesystem. I det nye forslaget innføres et «arbeidsfradrag» som gir redusert skatt. Fradraget er størst for inntekter på 300.000 kroner og fases deretter gradvis ut og er null for inntekter over 1,4 millioner kroner. Videre reduseres trygdeavgiften med ett prosentpoeng.

Samtidig økes de indirekte skattene. Momsen økes med 25 milliarder kroner. CO2-avgifter og bilavgifter foreslås også økt.

Forslaget styrker incentivene til å arbeide fremfor å gå på trygd. Det er bra.

Samtidig svekker forslaget incentivene til å arbeide mer for personer som alt er i jobb, det økonomer kaller «arbeidstilbudet langs den intensive marginen».

Dette skyldes at man må se skatt på arbeid og forbruksskatter som moms i sammenheng. Men utvalget gjør ikke det, så vidt vi kan se.

Skatt på forbruk er også skatt

For en arbeidstager spiller det nemlig liten rolle om skatten betales når pengene mottas eller når de brukes. Derfor vil moms og proporsjonal skatt på arbeid påvirke incentivene til arbeid på samme måte.

Skattekilen i arbeidsmarkedet viser differansen mellom lønn før og etter skatt på marginen. Margin betyr her å jobbe litt ekstra. Skattekilen bestemmes både av den direkte skatten på arbeid og av momsen. Dette er velkjent i den økonomiske litteraturen om beskatning.

Skattekilen er avgjørende for hvordan skattesystemet påvirker incentivene til å jobbe mer. Og skattekilen vil typisk ikke reduseres av at skatt flyttes fra arbeid til forbruk.

Når man skal se på den effektive marginalskatten på arbeid, forstått som andelen av siste krone tjent som går til myndighetene i form av skatt, må derfor moms (og andre forbruksskatter) inkluderes.

For oss ser det ut som om effekten av endret moms ikke inkluderes når utvalget presenterer konsekvensene av forslaget for marginalskatten på arbeid. Uten å ta hensyn til momsendringene innebærer forslaget at marginalskatten på arbeid stort sett er uendret for inntekter over knappe 300.000 kroner. Dette må bety at hvis man inkluderer den foreslåtte momsøkningen i beregningen, så vil den effektive marginalskatten øke. Dette kommer ikke klart frem i utvalgets rapport.

Det blir gunstig å jobbe mindre

Forslaget innebærer dermed at gjennomsnittsskatten på arbeidsinntekt går ned, mens den effektive marginalskatten går opp for de fleste arbeidstagere.

For arbeidstilbudet langs den intensive marginen er dette en uheldig kombinasjon. Økt inntekt etter skatt for en gitt arbeidsmengde vil typisk gjøre at folk jobber mindre. I faget kalles dette inntektseffekten av endrede skatter.

Logikken bak er at hvis man får bedre råd, vil man gjerne ønske å ta seg litt mer fri og jobbe litt mindre. Samtidig reduserer den høyere effektive marginalskatten gevinsten ved å arbeide mer. Dette omtales som substitusjonseffekten av økte skatter. Denne svekker også incentivene til å arbeide mer.

Skatteutvalgets gir altså inntekts- og substitusjonseffekter som går samme vei for dem som er i jobb. Begge drar i retning av redusert arbeidstilbud.

Forslaget innebærer altså at man både får bedre råd hvis man jobber deltid, og samtidig tjener mindre på å gå fra deltid til heltid. Forslaget innebærer derfor at flere vil jobbe deltid fremfor heltid.

Samme logikk tilser at det blir mindre gunstig å jobbe overtid, og mindre fristende å velge bort en hyggelig, men moderat betalt jobb fremfor en stressende, men godt betalt jobb.

Sammenlignet med andre land er sysselsettingsgraden i Norge høy, til tross for at vi har mange på uføretrygd. Imidlertid arbeider hver sysselsatt person lite. Det er derfor grunn til å tro at det er mye å hente langs den intensive marginen, og derfor ønskelig at arbeidsincentivene til de som er i jobb styrkes eller i det minste ikke svekkes.

Hvis vi har forstått utvalgets rapport riktig, vil forslaget i stedet svekke incentivene til å arbeide mer. Det er noe Norge virkelig ikke trenger.

Vi kan heller ikke se at dette er utvalgets intensjon. På side 17 i utvalgets rapport står det at «Utvalget mener også at incentivene til å arbeide bør styrkes for de som allerede er i jobb.»

På dette punktet innfrir forslaget ikke.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/kronikk/skatteutvalget/skatt/politikk/gjor-det-mindre-lonnsomt-a-jobbe-mer/2-1-1379848