Kampen om fremtidens arbeidsplass

I kjølvannet av påtvungne omlegginger under pandemien foregår det nå en kamp om hvordan fremtidens kontorarbeidsplass skal se ut.

Basert på en undersøkelse av skandinaviske avisers dekning av arbeidslivet under pandemien, mener vi at dagens hybride løsning som mange virksomheter har lagt seg på, bør opprettholdes og videreutvikles.

Vi ser ofte til USA

Diskusjoner om arbeidslivet i Norge og Skandinavia påvirkes gjerne av utviklingen internasjonalt og spesielt i USA. Elon Musk har forbudt hjemmekontor for Twitter-ansatte i den pågående omveltningen i det innflytelsesrike, men lite lønnsomme selskapet han har overtatt.

Det etter at den nå oppsagte toppsjefen i selskapet, Parag Agrawal, i mars informerte ansatte om at de kunne jobbe akkurat der «de føler seg mest produktive og kreative».

Twitter har mistet rundt halvparten av sine ansatte etter Musks inntreden, og selskapet sliter nå også med at nøkkelpersonell forsvinner.

Toppsjef Tim Cook i Apple beordret tidligere i høst sine ansatte til å komme på jobb tre dager i uken fordi han mener at den fysiske tilstedeværelsen er kritisk for selskapets kultur. Beslutningen har ført til store protester blant ansatte.

Stanford-professor Nicholas Blooms forskning kan belyse spenningene i det amerikanske arbeidsmarkedet.

Han presenterte nylig sin forskning på bruk og utbredelse av hjemmekontor ved MIT i Boston – digitalt fra sitt hjemmekontor i California. Han beskriver en tiltakende hybridisering av arbeidslivet, på tross av profilerte toppsjefers skepsis.

Ansatte, spesielt i tech og finans, flytter ut fra de store bysentrene til mer familievennlige omgivelser. På de tre midtukedagene pendler de lenger til jobb, mens de har hjemmekontor de resterende arbeidsdagene.

Demografiutvikling og endringer i tilværelsen utover jobb er således en viktig forklaring på motstanden mot tvungen fysisk tilstedeværelse.

Hva med Norge?

I Norge utgjør kontorarbeidsplasser omtrent 40 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidstakere bidrar med kunnskap, kreativitet og saksbehandlingskompetanse. Dette er oppgavebaserte jobber som er forholdsvis uavhengig av tid og sted.

Med tilrettelegging og teknologihjelp kan oppgavebaserte jobber utføres fra andre steder enn den fysiske arbeidsplassen. Motsatsen er tjenestebaserte jobber som er tids- og stedsavhengige. Hjemmesykepleie er et eksempel på en tids- og stedsavhengig jobb.

Vi har gjennomført en kartlegging av hvordan norske og danske aviser har beskrevet overgangen til hjemmekontor gjennom en periode med ulike grader av nedstenging av økonomiene under pandemien. Den sier noe om hvordan vi trives med hjemmekontor.

Undersøkelsen viser at kontorarbeidere tidlig i pandemien erfarte at oppgavebaserte jobber fint kunne gjennomføres i isolasjon hjemmefra.

I forlengelsen av det har avisene vært opptatt av om jobbens invasjon av hjemmet ødela arbeidsglede, motivasjon og trivsel.

Mange virksomheter rapporterte om at produktiviteten ble opprettholdt, og til og med økte, etter omleggingen. Trivdes den avsondrede hjemmekontoristen, eller var det krisebekymringer som tvang frem høyere arbeidstempo og lengre arbeidsdager?

En hybrid hverdag er veien å gå

Hjemmekontor ødela ikke motivasjonen hos arbeidstakere. På de tre nøkkelkomponentene i motivasjonsbegrepet ga hjemmekontoret gode muligheter for autonomi og mestring, mens følelsen av tilhørighet ble svekket. Det er stort samsvar mellom funnene i det norske og det danske materialet.

Vi forklarer økt autonomi med mindre tilstedeværende ledelse – og økt mestring med behov for å håndtere utfordringer på egen hånd i lys av leder og kollegaers fysiske fravær. Dette er en form for tvungen selvstendighet som ser ut til å ha gitt seg utslag i økt mestring.

At hjemmekontoristen setter pris på ytterligere autonomi, og at det delvis kompenserer for tap av tilhørighet, er interessant i skandinaviske land som jo allerede før pandemien var kjennetegnet av stor grad av delegering og egalitet.

Redusert tilhørighet forklarer vi med at jobbtilstedeværelse er sentralt for fellesskapsfølelse og at digital kontakt ikke kompenserer tilstrekkelig for dette. Mulighet for økt fysisk tilstedeværelse på jobben vil kunne bedre tilhørigheten.

En hybrid løsning, med en kombinasjon av tilstedeværelse på jobb og jobbing hjemmefra, vil kunne ivareta alle komponentene i motivasjonsbegrepet.

Basert på undersøkelsen tror vi at en utvidet og fleksibel hybrid løsning er veien å gå. Ansatte ønsker hjemmekontor, men graden er personavhengig.

I god skandinavisk tradisjon bør derfor den hybride løsningen utformes i dialogen mellom den ansatte og lederen, slik at begge parters behov blir ivaretatt.

Et mindre likestilt arbeidsliv og frykt for å miste kontroll er sannsynligvis viktige komponenter for å forklare motstanden mot hjemmekontor fra amerikanske ledere og bedriftseiere.

En slik tilspissing av diskusjonen om fremtidens arbeidsplass som USA opplever, kan vi unngå i Norge og Skandinavia nettopp gjennom dialog og medvirkning.

Teksten ble først publisert i Bergens Tidende: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/WRmOgQ/kampen-om-fremtidens-arbeidsplass