Skatteskjerpelsesutvalget

Skatteutvalgets samlede forslag går aldri gjennom. Den norske velferdsstaten avhenger av en sterk oppslutning om et høyt skattenivå. Forslagene om punitiv boligbeskatning, høy arveskatt, 25 prosent moms på matvarer og annet ville skape et skatteopprør.

Hvis statsminister Jonas Gahr Støre hadde fulgt forslagene fra utvalgets leder, som har stemt ja til alt, kunne ikke bare Sp, men også Ap kjempe mot sperregrensen.

Utvalget vil heve formuesskattegrunnlaget for primærbolig fra 25 prosent til 100 prosent. Hytta skal også til markedsverdi. Formuesskattesatsen skal ned (maks 0,85 prosent) og bunnfradraget opp (6,4 millioner kroner, irrelevant for utflytting).

For bruk av egen bolig og fritidsbolig vil utvalget beregne en «leieinntekt» for eier til skattlegging med skattesats på 22 prosent (senere 34 prosent):

En bolig verdt 15 millioner kroner kan gi 160.500 kroner i skatt – før eiendomsskatt.

• Utvalget vil begynne «forsiktig» med én prosent av boligverdien som leieinntekt. Med 2,5 prosent og 3 prosent etter noe tid og foreslått høyere kapitalskattesats 34 prosent, kan skatten bli 255.000 kroner.
• Med 35 prosent gjennomsnittsskatt må man tjene 392.300 kroner for å betale skatten – før man skal ta seg av eiendomsskatt og formuesskatt og leieverdiskatt på hytta.
• I tillegg vil utvalget skatte med 22 prosent (økende til 34 prosent) alle leieinntekter fra egen bolig, øke eiertid for skattefritt salg til fem år og gevinstbeskatte alt salg fritidsbolig.

Blir aldri ferdig med staten

En sterkt øket boligbeskatning betyr at man aldri blir ferdig med staten. Selv når gjelden er nedbetalt, kan en pensjonist få marsjordre gjennom skatteseddelen.

NHOs administrerende direktør sa han syntes forslagene om økt skatt på boliger og hytter var fine. Han kan ikke ha lest, forstått eller regnet på det.

Utvalget legger stor vekt på forutberegnelige skatteregler. Men de har med sine uvirkelige forslag om skatteøkninger gjort det mye vanskeligere å predikere. Før forslagene er lagt døde, vet ingen kjøpere eller långivere hva det vil være igjen etter skatt til renter og avdrag.

Utvalget sier at de er fagfolk og ikke politikere. Men utredningen preges av en terminologi om likhet og rettferdighet som er politisk og alltid rettferdiggjør skatteøkninger.

Norge har en veldig lav Gini-koeffisienten (mål ulikhet). Lik mange politikere snakker utvalget som om målet skulle være absolutt likhet. Ordet «Rettferdighet» brukes stadig med venstresidens ideologisk-politisk ensidige innhold.

En bærebjelke i utredningen er at norsk arbeidskraft utnyttes for dårlig. Vi er mer syke med flere på helserelaterte ytelser enn ellers i OECD. Det foreslås 32 milliarder kroner i redusert skatt på arbeid. Tallet viser prisen for berøringsangsten over for reglene om sykepenger og uførhet. Endringer i de ordningene ville gå rett på problemet.

Forslagene om redusert skatt på arbeid gjelder veldig mange, ikke bare de som er utenfor. Det gjør dem kostbare. Det er tvilsomt om de vil gi nok incentiver for målgruppen.

Økning på 35 milliarder

Utvalget vil på sikt netto øke skattene med mer enn 35 milliarder kroner. De sier ikke hvorfor de ikke lytter til advarsler fra OECD om at Norge har en rekordhøy offentlig sektor.

Det tas for gitt at vi mangler arbeidskraft, ikke arbeidsplasser. De nær 500 sidene i rapporten er uten plass for tiltak for gründer- og kompetansebedrifter. Et spark mot mange igangsettere, derimot, er den sterke skjerpelsen av formuesskatten ved at aksjer i ikke-børsnoterte selskaper settes til markedsverdi.

Utvalget vil ha enda mer grunnrenteskatt, men imøtegår ikke de sterke faglige innvendinger mot at en slik skatt iverksettes etter at risikoen er tatt.

Gjeninnføring av den vel svært upopulære og lite provenybringende arveskatten er mangelfullt begrunnet. Man antar at hvert år vil 20.000 personer og dermed familier rammes. Hva er rettferdig ved å hindre familier med begrensede inntekter i å la barn og barnebarn overta huset og hytta?

Provenyet anslås til å bli syv milliarder kroner, 350 prosent av resultatet før opphevelsen av arveavgiften i 2014. Det sies lite om hvordan man skal unngå det som var typisk i Norge og alle andre land med arveavgift: De store formuer får man ved års planlegging over til neste generasjon uten arveavgift.

Forslaget om i dagens Norge å heve matmoms til 25 prosent bør Støre ha takket sin finanspolitiske talsmann for å ha håndtert som fortjent ved rapportfremleggelse.

Til forskjell fra vanlig ved større skatteutredninger sa utvalgslederen at politikerne kan plukke. Utredningen ble en meny, ikke en pakke.

Utredningen legitimerer en rekke skatteskjerpelser for sultne finansministre.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/kronikk/skatt/skatteutvalget/boligskatt/skatteskjerpelsesutvalget/2-1-1378523