Hva har bankkriser og lakseskatten til felles?

Nå har vi sett det igjen. Når banker får problemer, trår staten til og redder investorene som egentlig burde ta tapene.

Hovedproblemet med innføringen av grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen, «lakseskatten», er nært beslektet. Det kan bli relevant for havvind også.

I USA så vi bankproblemet da Silicon Valley Bank gikk ned. Her hadde bankkundene en innskuddsgaranti opptil et visst beløp. Bankinnskudd utover beløpet skulle være risikable. Dersom banken gikk tom for penger, måtte bankkunder med store innskudd være med og ta tapet.

I prinsippet er det en god ordning, fordi innskytere må foreta en kritisk vurdering av hvordan banken investerer pengene deres. Men hva skjedde når bankens investeringsstrategi virkelig viste seg feilslått? Staten gikk inn og reddet innskyterne.

Lærdom: For en investor er det bortkastet å kritisk evaluere banker i forkant

I Sveits så vi noe lignende. Ved krisen i Credit Suisse fravek myndighetene prinsippet om at eierne må ta tap før långivere.

En type obligasjoner, «Cocos», ble nullet i verdi, men ikke aksjene. Dermed måtte kreditorer med disse obligasjonene ta tap før eierne. Det pussige er at denne typen obligasjoner ble fremmet av myndighetene etter finanskrisen som et verktøy for å disiplinere finansmarkedene.

Cocos skulle ha den egenskapen at de kunne omdannes til aksjer dersom bankene fikk trøbbel. Det ville få holderne av obligasjonene til å ta hensyn til risikoen før de investerte, og dermed bidra til å disiplinere bankens risikotagning.

Denne logikken funker dessverre litt dårlig hvis instrumentet i praksis beskytter eierne, som faktisk er representert i bankens styre og dermed kan påvirke bankens risikotagning.

Slik vil myndighetenes håndtering av dagens bankkrise så frøene til den neste.

Hva har dette med lakseskatt å gjøre?

Jo, her har vi en næring der det ser ut til å være overraskende høy lønnsomhet. Og denne lønnsomheten vil tilsynelatende ikke konkurreres bort av at nye bedrifter kommer inn i bransjen og konkurrerer prisen ned. Det siste skyldes at norsk kyst er særlig velegnet for lakseproduksjon, mens lisenser for å bruke kysten til dette formålet, er begrenset av staten.

Parallellen til bank, er at staten i etterkant ikke klarer å la hele den eksepsjonelle profitten gå til de private investorene. Mekanismen er den samme som med bankkriser, men med motsatt fortegn for investorene.

Kan vi egentlig vente noe annet? Jeg tror svaret er nei. Hvis staten oppdager grunnrenter, altså eksepsjonell lønnsomhet som ikke kan konkurreres bort, må vi vente at den griper inn og skattlegger dem.

Det er gode grunner til å tro at en godt utformet grunnrenteskatt vil ha minimale effekter på viljen til å investere i bransjer der man vet at grunnrenter foreligger.

Men, akkurat som med håndteringen av banker i trøbbel, vil nettopp det at vi kan vente denne typen politikk, skape problemer i forkant.

En bedre løsning kan være å innføre en grunnrenteskatt allerede nå

Med banker er problemet at innskytere ikke gidder å vurdere hvordan bankene kan finansiere gode tjenester og høye innskuddsrenter. Eller at eiere ikke gidder å moderere risikotagning.

Med grunnrenteskatt er problemet at forventningen om ekstraordinær skatt i fremtiden kan svekke incentivet til å investere i dag.

Om vi i dag visste hvor det blir grunnrenter i fremtiden, så ville siste setning over faktisk være feil. Så lenge den ekstraordinære profitten ikke skattlegges fullstendig, ville det være lønnsomt å investere uansett.

Problemet er at det gjerne er vrient å vite akkurat dette på investeringstidspunktet. Da kan man trenge muligheten for ekstraordinær avkastning hvis man får flaks, for å kompensere for tapene man må bære hvis man får uflaks, hvis man i det hele tatt skal investere i utgangspunktet.

Havvind virker som en næring i en lignende situasjon som den lakseoppdrett var i ved oppstartstidspunktet. Med høy sannsynlighet vil norsk havvind aldri bli bedriftsøkonomisk lønnsom, fordi andre energikilder er billigere. Men muligens økes CO2-avgifter nok, eller teknologien på området utvikles fantastisk, og norsk kystlinje viser seg spesielt egnet til dette også. Da blir det grunnrenter.

Hvis dette skjer, vil det innføres grunnrenteskatt i fremtiden. Og da faller investeringsviljen i dag. Nå ser det ut til at regjeringen vil kompensere for dette med heftige subsidieordninger.

En bedre løsning kan være å innføre en grunnrenteskatt allerede nå. Da er staten med som medinvestor og tar tap når lønnsomheten uteblir. Hvis det blir fulltreff og grunnrenter her også, får staten del av gevinsten.

Vi vil være tjent med en politikk som tar hensyn til fremtidens fristelser, både når det gjelder bank- og innovasjonsvirksomhet.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/kronikk/skatt/staten/grunnrente/hva-har-bankkriser-og-lakseskatten-til-felles/2-1-1430359