Er bachelorstudenter klokere enn ChatGPT?

Som foreleser, og spesielt som kursansvarlig, har jeg et ansvar for å lage kurs som kan bidra til studenters faglige og menneskelige utvikling. Jeg er så heldig at jeg har fått ansvar for et fjerde-semesterkurs, «Digital makt og avmakt» i bachelorprogrammet «Digital kommunikasjon og markedsføring».  

Ett av kursets formål er å utvikle studentenes bevissthet omkring kritisk tenkning i møte med digitale utfordringer. I et par år har vi derfor hatt et konstruktivt samarbeid med Eskil Grendahl Sivertsen, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Hans team er helt i front innen forskning på psykologisk beredskap på makronivå. De stiller spørsmål om publikum er i stand til å identifisere falske nettsteder, eller digitale nyheter, gjerne produsert i uvennlig hensikt av trollfabrikker som Glavset, en agent støttet av Wagnergruppens leder Jevgenij Prigozjin. 

Et kanskje naivt, ikke spesielt årvåkent publikum vil sannsynligvis ikke gjenkjenne nyheter som finner vei under redaksjoners kritiske radar, men som iblant blir gjengitt av nettsteder som steigan.no.

Studenters møte med AI 

Vårsemesteret 2023 stod i AIs tegn, spesielt programmene ChatGPT, og det mindre omtalte Bard, som utvikles av forskere i Alphabet-sfæren.

I en tredelt eksamen ba vi studentene først skrive et executive summary til ledergruppen i en tenkt eller reell organisasjon, forklare det essensielle ved ChatGPT, argumentere for slike tjenesters relevante bruksområder, og peke på etiske og andre motforestillinger ved bruk.

Mange pekte på forskning, helsesektoren og finansbransjen som samfunnssektorer som var godt egnet for å kunne trekke nytte av kunstig intelligens. Så godt som alle var bekymret for potensialet for overvåkning, og nye muligheter for digital kriminalitet.  

Feltets globale logikk gjorde at vi kunne be studentene lene seg på ukonvensjonelle kilder. Ikke uventet brukte mange av dem amerikanske kilder, spesielt The New York Times’ glimrende teknologi-spalte.  

Som andre deloppgave skulle studentene bestille et ChatGPT-generert executive summary likt det de hadde levert til første del. Oppgaven var deretter å identifisere fem områder med likheter og ulikheter mellom deres egenkomponerte tekster, og den ChatGPT-genererte.

Mange var forbløffet over likhetene mellom de to teksttypene. Noen mente at AI-teksten var kaldere og mer forankret i en retorikk utelukkende preget av logisk fremstilling. ChatGPT la liten vekt på motforestillinger og etiske utfordringer. Studentenes egne tekster var oftere mer personlige, mer undrende, og, sammenlignet med AI, mer inviterende til motforestillinger.  I en egenevaluering, skrev mange at de mente at deres egne tekster var bedre enn den AI-genererte. Som sensor så jeg poengene deres og var som regel enig. 

I siste del av eksamen skulle studentene identifisere dominerende trender i det offentlige ordskiftet om AI. Mange pekte på skepsis og redsel, men også på teknologioptimisme og for eksempel muligheten for å løse kreftgåten. Et flertall av studentene hevet seg over den noe uinformerte samtalen som har preget nyhetsbildet om AI. De ble de bedt om å diskutere fremveksten av AI i en samfunnsvitenskapelig kontekst, for eksempel makt og maktforskyvning, globalisering, og teorier om teknologisk determinisme.  

Besvarelsenes kvalitet tyder på at våre unge studenter i hovedsak har utviklet god innsikt, kunnskap og ferdigheter på et felt som ligger helt i front i den digitale tjenestestrømmen.