Ormstunger på jobb

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge skildrer dramatiske hendelser som ligger 1000 år tilbake i tid. Den handler om en ung og ærgjerrig kar som forelsker seg i Helga den fagre. Det er gode utsikter til at Gunnlaug skal få gifte seg med henne, men så fornærmer han sin venn Hravn mens de er på besøk hos svenskekongen.

Dette er en vane Gunnlaug har lagt til seg. Han har en giftig tunge som gjør at han gang på gang legger seg ut med folk. I dette tilfellet er det Hravn det går ut over. Denne vennen hevner seg ved å reise tilbake til Island for å kapre Helga og gifte seg med henne, mens Gunnlaug fremdeles er opptatt utenlands. Dette får han gjort i en fart, uten at rivalen rekker tilbake for å stoppe ham.

Det er Gunnlaug sin skarpe tunge som ødelegger for han. Kallenavnet hans er treffende. Han er virkelig en ormstunge, en som har for vane å komme med giftige verbale stikk til folk han møter. Det virker som om det ligger i hans natur å være på denne måten.

Sagaen antyder også at det ligger til familien. Bestefaren hans bar også tilnavnet Ormstunge. Med en rundere væremåte ville Gunnlaug trolig ha endt opp i et lykkelig samliv med Helga. Nå havner han i stedet opp i en bitter strid med Hravn. Den tar ikke slutt før de to tar livet av hverandre i en blodig holmgang i Trøndelag.

Ormstunger i arbeidslivet

Ormstunger er ikke noe som bare eksisterte i norrøn tid. Vi kan fremdeles støte på folk med samme tilbøyelighet som Gunnlaug til å bruke skarpe og sårende ord. De har gjerne en historikk med å legge seg ut med folk for småting.

Partnere, kolleger, naboer og venner kan kjenne igjen mønsteret. Nå kommer den snart, en spiss bemerkning eller en fornærmelse. Hvis en prosess på jobb er forsinket, eller noen har gjort en feil eller glemt noe viktig, så utløser det en giftig verbal reaksjon hos ormstunga. Det som sies trenger ikke være usant, men vi kan lure på om det var nødvendig å være så hard i ordvalget. Nå er det noen som er blitt såret igjen, kanskje uten at ormstunga selv forstår det eller tar det innover seg.

En ormstunge på jobb kan være en plage og en lederutfordring. Hvordan møte og korrigere denne adferden? Jobben er ekstra krevende om ormstunga er en ledende fagperson på sitt felt. Høy status kan fungere som en beskyttelse mot sanksjoner. Denne personen er for dyktig til å irettesettes. Dermed kan vanen med å bruke skarpe betegnelser på andre stivne til og bli normalisert.

Hva er forskjellen på ormstunge og motstemme?

Jeg har tidligere skrevet om motstemmer i denne spalten. Dette er folk som tar ordet og tør å være uenige med kolleger. De yter helt nødvendig friksjon i prosesser som ellers kan ende med at en går videre med svake og lite gjennomtenkte ideer.

Motstemmene kan oppleves som brysomme. De forstyrrer flyten i prosesser som andre er tilfredse med. Adferden deres gjør at de risikerer å bli stemplet som ormstunger. Her er det viktig å holde begrepene fra hverandre. Det er mulig å komme med saklig og respektfull motstand, uten å bli giftig i ordbruken.

Noe av det viktigste en leder kan gjøre ved tilløp til ormstungeprat, er å ta tak i det tidlig og forklare at dette er uakseptabel adferd. Dersom lederen er passiv og avventende, blir det gjerne tolket som at det er greit å være en ormstunge i denne organisasjonen. Jo lengre en venter med å adressere problemet, desto tyngre blir også arbeidet med å skape endring. Uvanene får tid til å feste seg og stivne til.

Det kan være ubehagelig å ta ormstunga til side for å gjennomføre alvorspraten om hvordan giftig ordbruk rammer kolleger. Lederen kan forvente seg høylytte ytringer i selvforsvar fra ormstunga. Dette er samtaler som krever godt forarbeid. Hva er budskapet du vi formidle? Hvordan kan du stålsette deg for reaksjonen fra en som har for vane spytte ut ukvemsord? Hvilke konkrete ideer har du i forkant om hva som kan forbedres?

Det er lite trolig at ormstunga vil få en aha-opplevelse ved første samtale, og deretter legge om stilen. Årsakene ligger dypere. Derfor trengs det en trinnvis prosess gjennom erkjennelse og økt selvinnsikt. Dette kan skje gjennom små skritt, hvor ormstunga opplever å få tilstrekkelig tid og muligheter til å endre seg.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/oyvind-kvalnes/arbeidsliv/ormstunger-pa-jobb/2-1-1555203