Økte renter, globalt og i Norge, har trolig bidratt til å dempe inflasjonen. Målet er å få den videre ned uten å utløse nedgangstider, og kanskje er vi nå snart ved det punktet.
Denne uken skal Norges Bank bestemme hva de skal gjøre med renten, for siste gang i år. Hvis vi ser på prisveksten, var den fire prosent i oktober sammenlignet med samme tid i fjor, mens den underliggende prisveksten de styrer etter, kjerneinflasjonen, var seks prosent. Norges Banks inflasjonsmål er to prosent.
Ut fra dette bør renten fortsatt økes for å senke inflasjonen raskere. Men fullt så enkelt er det ikke. Både fordi Norges Banks mandat presiserer at de skal ta andre hensyn, de skal blant annet fremme finansiell stabilitet og bidra til en høy og stabil sysselsetting, men også fordi målet om to prosent prisvekst skal nås over tid.
Mye tyder også på at trenden i inflasjonen er på vei nedover. Etter at inflasjonen økte gjennom hele 2022 og første halvdel i år, snudde den oppadgående trenden omsider i sommer. Fortsatt er inflasjonen langt over inflasjonsmålet, men utover høsten kom det klare tegn til at prisveksten avtar. Den samme tendensen ser man nå også i flere europeiske land, og særlig i USA.
Betyr det at renteøkningene har hatt en ønsket effekt, og at rentetoppen er nær?
For å svare på det må man skille mellom de underliggende driverne av inflasjonen. Det er ikke nødvendigvis de samme forholdene som har drevet inflasjonen opp, som nå bidrar til å senke den. Mye ny forskning viser at økte råvarepriser og problemer i forsyningskjedene var viktige årsaker til at inflasjonen økte under og like etter koronapandemien. Effekten av dette har avtatt i løpet av 2023, selv om særlig prisen på råvarer svinger mye. Det innebærer likevel ikke at inflasjonen hadde falt tilbake av seg selv, i hvert fall ikke så raskt, uten renteøkninger. Det er særlig tre grunner til det:
Råvareprisene drives nemlig av både etterspørsel og tilbud. Hvis rentene ikke hadde økt verden over, ville råvareprisene sannsynligvis vært høyere, og det ville ha holdt inflasjonen oppe lengre. Og dersom ikke Norges Bank hadde fulgt opp med å heve rentene her hjemme, ville kronen ha vært svakere, noe som igjen ville ha bidratt til å øke prisveksten i Norge ytterligere.
Med lite ledig kapasitet i økonomien og en rente nær null, økte inflasjonsforventningene kraftig utover i 2021 og 2022. Forskningen, som blant annet vi gjør her på BI, sammen med forskere i Norges Bank og fra Australia, viser at inflasjonsforventninger har bidratt til å forsterke effekten av råvarepriser på inflasjonen. Hvis ikke Norges Bank hadde handlet, kunne disse forventningene ha presset lønninger og inflasjon enda mer. Nå har disse forventningene kommet ned. Den innstrammende pengepolitikken har bidratt til det.
Stramheten i arbeidsmarkedet spiller trolig en betydelig rolle når man skal vurdere effekten av renteendringer. Da inflasjonen tok seg opp, var veksten høy og ledigheten lav. Det ser nå ut til at økningen i renten har hatt begrenset innvirkning på både aktivitet og ledighet, hovedsakelig fordi arbeidsmarkedet var stramt og det var lite ledig kapasitet i økonomien. Konsekvensen har vært at inflasjonen har reagert mer enn ledigheten på denne økte renten.
Økte renter, globalt og i Norge, har derfor bidratt til å redusere inflasjonen.
Jeg synes det derfor er lite hold i at Norges Bank har vært for aggressive eller for ensidig opptatt av inflasjonen, slik blant andre LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad påpekte i VG denne uken.
Tvert imot.
Trolig burde Norges Bank ha startet renteøkningene litt tidligere. Lenge var det i praksis gratis å låne penger, noe som stimulerte etterspørselen i en tid hvor det var betydelige utfordringer på tilbudssiden.
Fremover er imidlertid bildet mer nyansert. Renten virker med et betydelig etterslep. Og vi har ennå ikke sett den fulle effekten av innstramningene. Det kan ta ett til to år før aktiviteten og inflasjonen er fullt ut påvirket av renteøkningen. Husholdningene har også i snart to år fått dempet kjøpekraften gjennom høye strømpriser, råvarepriser og konsumpriser. Nå biter trolig renten mer.
Da kan det være lurt å ta en fot i bakken for Norges Bank nå i desember. Målet må være å få ned inflasjonen uten å trigge en resesjon. Kanskje er vi ved det vendepunktet snart nå.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/renter/styringsrenten/inflasjon/virker-renten/2-1-1565982
Publisert 11. desember 2023