Renten må fortsatt opp

Det er press på Norges Bank for å bremse renteøkningene, og enkelte mener også banken har gått for fort frem. Hovedproblemet synes å være at prisveksten skyldes utenlandske forhold, noe banken ikke kan gjøre noe med.

Det er jeg ikke enig i.

Jeg mener det er bra Norges Bank kom i gang med renteøkningene da den gjorde det, og trolig burde banken ha startet enda tidligere, slik Norges Bank Watch konkluderte i sin rapport for et par uker siden.

Det er primært tre kanaler renten virker gjennom. Den første er etterspørselskanalen. Økte renter vil dempe etterspørselen etter varer og tjenester fordi husholdninger og bedrifter har mindre å rutte med når det blir dyrere å låne penger. Dette vil igjen føre til lavere produksjon og høyere ledighet og bidra til at lønnsvekst og prisvekst dempes over tid.

Den andre er valutakurskanalen, som har stor betydning for hvor effektivt pengepolitikken virker, noe mange forskningsarbeider har vist tidligere, også undertegnede i Journal of International Economics tilbake i 2009. Settes renten opp i Norge samtidig som renten andre steder holdes i ro, øker etterspørsel etter norske kroner, og kronen styrker seg.
 
Kronestyrkelse vil dempe prisen på importerte varer og tjenester, samtidig som kronestyrkelsen bidrar til å dempe lønns- og prispresset i eksportbedriftene, fordi inntjeningen deres faller.

Den tredje kanalen er forventningskanalen, som sier noe om bedrifters og husholdningers antagelse om fremtidig inflasjon. Denne har stor betydning når partene i arbeidslivet forhandler om lønn. Bedrifter legger også vekt på forventet pris- og lønnsvekst når de fastsetter pris på sine varer og tjenester fremover.

Økte renter vil dempe forventninger om fremtidig inflasjon, noe som igjen kan bety at bedriftene ikke skrur opp prisene så mye som de ellers ville ha gjort.

Fortsatt høyt aktivitetsnivå

Ser man på hvordan renten har virket så langt, så har etterspørselen dempet seg noe, og boligprisveksten har flatet ut, men aktivitetsnivået er fortsatt høyt, godt hjulpet av den økte sparingen fra under pandemien. Det er imidlertid grunn til å tro at aktiviteten vil avta noe fremover og dermed ha en svak dempende effekt på inflasjonen.

Mer bekymringsfullt er det at Norges Bank ikke får noen drahjelp av valutakursen, som har svekket seg kraftig. Svekkelsen av kronen vil føre til at importprisene øker, noe som isolert sett vil bidra til å øke inflasjonen, ikke dempe den. Det er mange grunner til kronesvekkelsen, men det er god grunn til å tro at siden renteforskjellen mot utlandet har krympet, så har det bidratt til å svekke kronen. Skal dette reverseres, må den norske renten opp.

Hvorvidt forventningskanalen spiller på lag med Norges Bank, er for tidlig å si, men så langt har inflasjonsforventningene økt, dog foreløpig mest på kort sikt. Økte inflasjonsforventninger betyr også at realrenten – rente minus inflasjonsforventninger – har falt, som virker stimulerende på norsk økonomi.

Dersom inflasjonsforventningen ikke faller utover våren, vil det bli krevende lønnsforhandlinger.

Men økte inflasjonsforventninger bidrar ikke bare inn mot lønnsoppgjøret, de kan også bidra til å forsterke effekten av utenlandske sjokk i norsk økonomi, som for eksempel oljeprissjokkene.

I en ny studie som publiseres i The Review of Economics and Statistics i mai, finner Knut Are Aastveit (fra Norges Bank), Jamie Cross (Queensland University) og jeg at inflasjonsforventningene er følsomme for oljeprissjokk, noe som har bidratt til å forsterke effekten av oljeprisøkningen på inflasjonen, også i den senere tid.

Studien er for USA, men foreløpige analyser tyder på at dette også kan gjelde europeiske land.

Perioden med lav inflasjon kan være over

Norges Bank kan ikke gjøre noe med utenlandske priser, men kan bidra til å dempe veksten i importprisene i Norge ved å sette opp renten, så kronen styrker seg. Banken kan også gjøre noe med forventningene til fremtidig prisvekst ved å holde fast ved planlagte renteøkninger, og også øke rentebanen fremover litt.

Norges Bank kan selvfølgelig håpe at det som har drevet opp inflasjonen ute, vil avta, slik at de ikke trenger å gjøre så mye. Men det er risikofylt. Mye taler for at perioden med lav global inflasjon er over, noe jeg skrev om her i DN for et par måneder siden. Den økende geopolitiske og økonomiske splittelsen mellom supermaktene i kjølvannet av krigen i Ukraina kan fragmentere verdensøkonomien, noe som vil sende inflasjonen opp og bidra til mer uro og lavere vekst.

En ny, ulmende bankkrise i USA kan forsterke denne uroen.

Det vil bli en krevende balanse for banken fremover, og det kan tilsi at det er begrenset hvor mye renten kan settes opp. Men akkurat nå bør Norges Banks hovedprioritet være å øke renten på rentemøtet denne uken, og å signalisere at slik verden ser ut i dag, skal fremtidige renter også litt opp.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/makrookonomi/styringsrenten/inflasjon/renten-ma-fortsatt-opp/2-1-1418935