EUs nye geoøkonomi gir utfordringer for Norge

Mens europeisk integrasjon lenge handlet om å bygge ned de indre barrierene, er dynamikken nå en annen. Geopolitisk rivalisering og teknologisk utvikling har gjort at EU er mer opptatt av å bygge nye ytre grenser, og ikke minst, å bruke sine økonomiske muskler i utenrikspolitikken.

EU tar stadig nye steg. I januar i år la Kommisjonen frem en pakke knyttet til EUs økonomiske sikkerhet. Målet er å beskytte EU mot geopolitisk risiko, styrke konkurranseevnen, samt sikre at EU blir mer koordinert med andre partnere, spesielt USA og G7. EUs pakke har flere elementer og mange har direkte betydning for Norge:

EU foreslår å styrke regelverket for investeringskontroll knyttet til inngående utenlandske investeringer. EU har allerede en forordning på feltet, men en nylig OECD-evaluering fant rom for forbedringer. Det legges nå opp til ytterligere innstramning, med tettere harmonisering av nasjonalt regelverk, utvidelse av områdene som dekkes av investeringskontroll, samt forsterket samarbeid mellom medlemslandene.

Mens mange land kontrollerer inngående utenlandske investeringer, har få regulert utgående investeringer. President Biden besluttet i august 2023 å etablere et slikt system i USA. Ordningen er (foreløpig) rettet mot noen særlig kritiske teknologier og produkter. Nå varsler EU at de vil gå samme vei. EU har ikke forslaget klart, men setter i gang en konsultasjon rundt terskel, innretting og informasjonssystem. EU vil trolig følge USA og forsøke å begrense investeringer som er omfattet med særlig stor risiko for uønsket spredning av teknologi og kunnskap.

Porteføljeinvesteringer, som kunne ha hatt særlig stor betydning for markedet og investorer, vil ikke omfattes. EU har foreløpig vært land-agnostiske i sine geoøkonomiske tiltak, det vil si at de ikke har vært rettet mot spesifikke land. USA har derimot valgt en annen strategi og har flere tiltak som kun retter seg mot Kina. Et viktig spørsmål vil være om EU vil følge USA og nå lage særlige terskler i forhold til for eksempel Kina.

Den nye pakken har også forslag om styrket eksportkontroll, med mer koordinering mellom landene, kompetansebygging og forsterket informasjonsutveksling. Det ligger også tiltak som skal sikre ansvarlig forskningssamarbeid og forslag for å stimulere til økt forskning og utvikling av nødvendig flerbruksteknologi i EU.

Et kursskifte for EU, med betydning for Norge

Det er ulike syn på om disse tiltakene har truffet riktig, om de går tilstrekkelig langt, eller om de er for inngripende. Hovedpoenget er at EU nå utvider og utvikler verktøykassen. Pakken markerer derfor et kursskifte og vi kan forvente at systemet etter hvert vil stadig trimmes, at den indre koordineringen i EU vil utvikles, og at partnerskapet med USA og G7-land forsterkes.

EUs pakke har også betydning for Norge. Norge har det samme trusselbildet og her hjemme arbeides det med å håndtere mange av de samme utfordringene. Men, norsk økonomi er sammenvevd med europeisk økonomi, reglene og politikken i EU vil derfor ha betydning for norske aktører, og det er også et mål at vi opererer med noenlunde samme regler.

Tilknytningsformen gir muligheter, men skaper også vansker. La meg nevne ett eksempel: Sanderud-utvalget leverte nylig en grundig og god utredning om kontroll med utenlandske investeringer i Norge (NOU: 2023:28). Utvalget finner at dagens norske investeringskontroll er «atypisk» i Europa. De mener den er for snever og fragmentert og at den medfører risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser. Samtidig mener utvalget at dagens ordning gjør Norge til en lite attraktiv destinasjon for investeringer fordi dagens ordning ikke har tilstrekkelig forutsigbarhet og at saksbehandlingen ikke er enhetlig.

Utvalget foreslo derfor at Norge lager en ny investeringskontrollov og at sakene behandles av én myndighet. Utvalget anbefalte også at Norge fikk et regelverk som i større grad er i tråd med EUs regelverk og praksis, det mente at å legge seg tett opp til EU ville kunne gi gevinster for sikkerhet, effektivitet og samtidig redusere sannsynligheten for eventuelle konflikter med EU.

Selv om EU-tilpasning kan være ønskelig, betyr det ikke at det er lett å få til. Det finnes både partipolitiske og juridiske utfordringer. Det rettslige grunnlaget for store deler av EUs nye regelverk er dels forankret i bestemmelser om EUs handelspolitikk. EØS-avtalen knytter Norge til det indre marked, mens handelspolitikk overfor tredjeland faller i det vesentlige utenfor EØS-avtalen. Det er derfor ikke gitt at de nye reglene automatisk innlemmes i EØS-avtalen, og det er heller ikke gitt at EU uten videre vil åpne dørene til Norge for den koordinering og informasjonsutveksling som nå vokser frem.

Et tettere samarbeid om de nye investerings- og eksportreglene vil derfor fordre fleksibilitet, tilpasninger, og kanskje til og med en annen institusjonell ramme. Norge har derfor en jobb å gjøre i å finne egnede former og formater. Hensyn til nasjonal sikkerhet og hensyn til like regler i markedet taler for at regjeringen raskt bør signalisere sitt ønske og vilje om tettest mulig samarbeid med EU.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/globalt/geopolitikk/eu/investeringer/eus-nye-geookonomi-gir-utfordringer-for-norge/2-1-1595265