Prisveksten avtar, men kan styrkes igjen av geopolitisk uro og militær opprustning, og kreve høye renter lengre. Da bør ikke regjeringen gjøre økt kjøpekraft til et av sine suksesskriterier.
Torsdag stod sentralbanksjefen på podiet for å holde sin årstale igjen. Da talen ble holdt i fjor, var den underliggende prisveksten nesten seks prosent, mens styringsrenten var på 2,75 prosent. Etter ytterligere åtte renteøkninger fra Norges Bank er underliggende prisvekst redusert til 5,3 prosent, etter å ha nådd en topp på syv prosent i sommer.
Avtagende inflasjon gir håp om at renten snart skal ned, og spekulasjonene om når den første «kvartingen» skal kuttes, er i gang. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum snakker sågar om at vi står ved et vendepunkt, og håper på økt kjøpekraft for folk i år.
Hva slags vendepunkt er det egentlig snakk om, og hva skal til for at kjøpekraften skal økes?
Jeg vil bli overrasket om Norges Bank signaliserer en rentereduksjon med det første. Det ville uansett være svært uklokt. Inflasjonen er fortsatt høy, og valutakursen, som styrket seg noe etter den siste renteøkningen i desember, har svekket seg igjen. Ytterligere svekkelse er det siste Norges Bank trenger for å få ned inflasjonen i en liten, åpen økonomi som importerer såpass mye. Signaler om snarlig rentekutt før andre sentralbanker er i gang, kan bidra til dette.
Vendepunktet, slik jeg ser det, er i første omgang at prisveksten ikke lenger er økende, og at rentene derfor har nådd en topp. Lavere energipriser og mindre flaskehalser i forsyningskjedene har bidratt til å dra prisveksten ned.
Økte renter fra sentralbankene har også hatt en essensiell rolle, gjennom å styre inflasjonsforventningene, og dermed inflasjonen, nedover. Men fortsatt er inflasjonen for langt unna målet på to prosent til å tilsi et snarlig kutt.
Skal Norges Bank kutte rentene, bør den avtagende prisveksten også være bredt basert. Det er den ikke ennå. Mens veksten i energipriser og drivstoff eksempelvis var avtagende i januar, bidro matvarer og kulturtjenester til en betydelig prisstigning i årets første måned.
Mye tyder på at vi uansett ikke kan vente like lav prisvekst som for noen få år siden, og det er en risiko for at inflasjonen blir værende høy en stund.
Der globaliseringen lenge holdt prisene lave, er den økende geopolitiske og økonomiske splittelsen mellom supermaktene i kjølvannet av krigen i Ukraina isteden i ferd med å fragmentere den globale økonomien. En verden delt inn i konkurrerende blokker som forfølger kostbare strategier for å styre handelen mot sine vennligsinnede nasjoner og regimer, kan isteden føre til svakere global vekst og stigende priser fremover.
Historien har vist at veien til å få ned inflasjonen er gjennom mer global interaksjon og handel, ikke mindre.
Krigen i Ukraina nødvendiggjør også en oppskalering av militær kapasitet innen Nato. Russlands tilsynelatende økende dominans i konflikten, sammen med det faktum at Ukrainas forsvar står i fare for å tømmes for ammunisjon, mens russiske militære kontinuerlig styrkes gjennom økte forsyninger (volumer) fra Nord-Korea, skaper et press på Nato for en betydelig, militær opprustning, samt utbygging av ny kritisk infrastruktur. Dette vil kreve en nødvendig og kostnadsintensiv opprustning fra Nato. De fleste land må finansiere det gjennom økte budsjettunderskudd. Dette vil trolig hindre prisveksten i å komme raskt ned.
For en liten og åpen økonomi som Norge, er det derfor en risiko for at vi, istedenfor å oppleve en gradvis nedgang i prisveksten rundt et definerbart vendepunkt, igjen kan få perioder med mer importert inflasjon, drevet av svingninger i globale priser. I et slikt tilfelle bør Norges Bank holde renten høy lengre.
Midt oppe i dette håper regjeringen altså på økt kjøpekraft til folk flest. Men om ikke inflasjonen og rentene faller like raskt tilbake som Støre og Vedum så for seg, er det da et romslig lønnsoppgjør de håper på? Fagforeningene selv sier i hvert fall at de håper på økt reallønnsvekst i år.
Jeg syns det er uheldig om regjeringen gjør økt kjøpekraft til et av sine suksesskriterier, særlig siden det er risiko for at både inflasjon og renter kan bli værende høye lenge. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det kan tolkes som drahjelp til fagforeningene til å levere økt lønnsvekst, noe som kan trigge en lønns- og prisspiral.
Dersom regjeringen er opptatt av å gi folk økt kjøpekraft, burde den heller argumentere for økt produktivitet, og innrette politikken sin deretter. Hvis norsk økonomi blir mer produktiv i årene fremover, kan reallønnen økes som en konsekvens av det. De siste årene har det isteden gått motsatt vei, og produktivitetsutviklingen i Norge har vært svakere enn hos de fleste av våre handelspartnere. Økt produktivitet vil bidra til å styrke konkurranseevnen og kronen, samt bidra til å holde importert inflasjon lav.
Trolig vil dette være det beste bidraget politikere kan gi til å få ned renten.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/okonomi/inflasjon/renter/hap-om-okt-kjopekraft-kan-gjore-vondt-verre/2-1-1597806
Publisert 19. februar 2024