I skyggen av handlingsregelen

Handlingsregelen for oljepengebruken sier at det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet skal være mindre enn tre prosent av Oljefondets verdi. I siste statsbudsjett ble det lagt opp til å bruke 2,7 prosent. Sånn har det vært i nesten alle år siden regelen ble innført – og den er blitt fulgt.

Vi tenker gjerne på dette som en suksesshistorie. Siden regelen følges, sparer vi opp mye av oljeformuen vår slik at den kan komme fremtidige generasjoner til gode. Men er det nok til å betegne regelen som en suksess?

Som Ola Kvaløy skrev nylig: Da handlingsregelen ble innført i 2001, var stortingsvedtaket klart på at deler av pengene skulle brukes til å redusere skatter og avgifter. Men hvis vi med fasit i hånd ser på utgifts- og inntektsandelene i budsjettene siden den gang, virker det ikke som den intensjonen er blitt fulgt.

Skatteraten vår, skattene som andel av brutto nasjonalprodukt (bnp) i fastlandsøkonomien, har ligget stabilt på nivå med skatteandelen i Sverige og Danmark, cirka 45 prosent. Utgiftsandelen har derimot vokst fra våre naboland og ligger nå rett over 60 prosent.

Akkurat de trekkene er svært slående. Er dette virkelig en villet politikk med tilslutning fra folk flest?

Eller er det mer en utilsiktet konsekvens av hvordan politikk vedtas?

Jeg har ikke svarene, men mistenker at de ligger i den siste kategorien – at dette er slik det bare er blitt uten at vi egentlig hadde ønsket det hvis vi fikk gå 20 år tilbake og legge en overordnet plan for pengebruken, som politikerne på Stortinget kanskje trodde de gjorde i 2021.

Et annet eksempel enn skatt er forsvarsbudsjettet. Her har Nato et mål om at medlemsland skal bruke minst to prosent av bnp på forsvarsutgifter. Til tross for alle oljepengene våre, og til tross for at vi bruker mesteparten av dem på offentlige utgifter generelt, klarer vi ikke å oppfylle dette kravet til minimum pengebruk.

Dette er også slående. For ti år siden var dette kanskje en villet politikk fra folk flest. Men akkurat nå angrer mange av oss og ønsker virkelig at Nato-målet skal møtes umiddelbart. Likevel klarer vi ikke prioritere forsvar. Siste nytt, så vidt jeg vet, er at vi skal nå Nato-målet i 2026.

Hvordan prioritere blant gode formål?

Det sniker seg inn en følelse av at vi er trege med å øke forsvarsbudsjettet fordi vi skal følge handlingsregelen. Men er det virkelig fornuftig å sette handlingsregelen over rettesnoren fra Nato?

Valget mellom skatt og utgifter, og valget mellom forsvar og andre offentlige utgiftsposter, er veldig forskjellige prioriteringsspørsmål. Derfor er det sikkert veldig ulike grunner til at prioriteringene på to områdene ser mislykket ut i ettertid. Men de har en ting til felles. De handler om prioritering mellom ulike gode formål på samme tid.

Det virker som om handlingsregelen har gjort oss gode til å spare, altså å fordele ressurser over tid, men ikke gode til å fordele ressurser innen perioder.

Dette er ikke handlingsregelens skyld. Den er jo nettopp kun en spareregel for prioriteringer mellom år. Den sier ingenting om hvordan vi skal prioritere pengebruken innen et år. Men man kan jo lure på om handlingsregelen spiller en rolle her likevel.

Når statsbudsjett legges frem, er det ett tall som trekker til seg soleklart mest oppmerksomhet i Norge. Dette tallet er uttaksprosenten – hva budsjetteres uttaket å være, er det over tre prosent? Og så kommer gjerne dommen i avisene straks etterpå – avviket fra regelen, er det forsvarlig eller burde man kanskje brukt litt mindre?

Spørsmålet er om ikke handlingsregelen har fått litt for stor plass når vi evaluerer norsk finanspolitikk. Den sier virkelig null og niks om hvordan oljepengene skal fordeles mellom ulike gode formål. Sparing er viktig det, men prioritering innad i perioder er ikke av noe mindre betydning.

Dette er ikke et forslag om å skrote handlingsregelen – det er fortsatt klokt å spare til fremtidige generasjoner, og regelen ser ut til å ha disiplinert oss til å gjøre det. Men det hadde vært bra om vi kunne flytte noe av oppmerksomheten bort fra det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og over på hva oljepengene faktisk brukes på hvert år.

Tre enkle forslag er å sette søkelyset på skatteandelen og utgiftsandelen relativt til våre naboland – og forsvarsbudsjettet relativt til Nato-målet.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/okonomi/oljepengebruk/handlingsregelen/i-skyggen-av-handlingsregelen/2-1-1604238