Hva skjer når vi flytter alle krevende og risikofylte samtaler over i digitale flater?
Kjønnsforskjeller er ofte maktforskjeller
Makt påvirker tenkning og adferd.
Hva skjer når vi flytter alle krevende og risikofylte samtaler over i digitale flater?
En frisørsalong tilbyr nå digital bestilling av stille klippetime. Kundene kan finne ledig time og krysse av for at de vil at den skal foregå uten prat. Frisøren skal forholde seg taus etter å ha sjekket hvilken frisyre kunden ønsker seg. Her skal det ikke småprates under klippingen. Dette får frisøren beskjed om digitalt, slik at det ikke er nødvendig for kunden å si fra ansikt til ansikt når de møtes.
Jeg nevnte denne ordningen for min egen frisør, som syntes den var underlig. Det har aldri vært noe problem for henne at kunder ikke ønsker å prate under hårstellet. Enten sier de ifra om det, eller så merker frisøren det selv når de møtes. Uansett er det en selvfølge at kundene står fritt til å være med på en samtale eller ikke. Hun blir på ingen måte støtt av at en kunde melder inn et ønske om stillhet. Hva er poenget med at kommunikasjon om dette skal skje digitalt?
I sosiale medier får ordningen applaus. Folk skriver at dette er en flott mulighet for dem som gruer seg til å fortelle frisøren at de ikke vil prate under klippingen. Nå slipper de å ta denne vanskelige samtalen. Å prate om løst og fast med frisøren oppleves som et pliktløp, et ritual som det er krevende å komme seg ut av. Disse kundene vil nødig skuffe eller såre frisøren ved å si at de ønsker at timen skal foregå i stillhet. Mye greiere da at den meldingen kan gis digitalt og i forkant.
Jeg undrer på om digital bestilling av stille klippetime bidrar til nok en betenkelig flytting av alminnelig menneskelig kontakt til digitale flater. Det burde være mulig å fortelle frisøren ansikt til ansikt at du ikke ønsker å prate under klippingen. Hvis dette er vanskelig for deg, så burde du øve på det. Frisøren er gjerne et forståelsesfullt og sosialt vesen, som ikke blir såret over å høre at du ønsker stillhet.
Det er uheldig at digitale meldinger blir en redningsplanke for folk som kunne hatt godt av å trene på sosial kontakt. De går glipp av muligheten til å bygge opp et ytringsmot som de kan ha nytte av også i andre sammenhenger. Trolig vil de oppleve at det ikke var så farlig å si fra til frisøren likevel. For hver gang de prøver, vil dette bli mindre skummelt. Her ligger det mestringsmuligheter som kan skape positive ringvirkninger inn i andre sosiale kontekster.
Digitale tilbakemeldinger er blitt en del av hverdagen i organisasjoner. De brukes for eksempel til å evaluere eget arbeidsmiljø og til å melde fra om kritikkverdige forhold. Det digitale skaper en sosialt risikofri sone for kommunikasjon. Den enkelte slipper å ta noen sjanser ved å ytre seg. Ubehaget ved å stå ansikt til ansikt med den det gjelder, er fjernet. Dermed skapes det en form for psykologisk trygghet på jobb. Her kan folk melde fra i god avstand fra den som kunne komme til å bli fornærmet, skuffet, lei seg, såret, trist, sint eller irritert over budskapet deres.
Dette kurset setter søkelys på hvordan et godt ytringsklima er en forutsetning for effektivt lederskap i organisasjoner. Øyvind Kvalnes er fagansvarlig for masterkurset.
Les mer om kurset.
Slike kanaler kan bidra til at medarbeidere som ellers ville holdt seg tause, faktisk ytrer seg om viktige ting. Samtidig farliggjøres hverdagslige samtaler mellom kolleger. Det vi ikke gjentar og normaliserer, fremstår etter hvert som skumlere enn det egentlig er. Å si fra om egne behov for alt fra mer stillhet og ro til tydeligere tilbakemeldinger, handler om å tørre å ta plass i fellesskapet. Dette vil alltid medføre noe risiko. Det er uvisst hvordan meldingen vil bli mottatt. Ved å si fra gir vi også mottageren trening i å lytte og være oppmerksom på andres ønsker.
Tanken om en stille klippetime ser altså ut til å få en positiv mottagelse. Greit nok. Den er tiltalende ikke bare for kunder, men også for enkelte frisører. HMS-rådgiver Ingrid Mjanger Thorsnes forteller meg at frisører også kan oppleve stress ved forventningen om at de skal være sprudlende og energiske på jobb. Utbrente frisører kan slite med tanken på å returnere til et yrke hvor de ikke bare skal være dyktige til å klippe hår, men også skal være pratsomme og sosiale gjennom hele arbeidsdagen. Kanskje det ligger en mulighet her for å matche stillferdige frisører og kunder med hverandre? Det kan være marked for frisørsalonger hvor stillheten rår, og disse gruppene finner hverandre i den roen som begge så inderlig ønsker.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/ledelse/ledelse/dn-ledelse/den-vanskelige-samtalen/2-1-1625961
Publisert 25. april 2024