Man bør spare mindre ved et midlertidig fall i kjøpekraften, ikke mer. Avdragskravet trekker i feil retning.
Finansministeren vurderer å justere avdragskravet i utlånsforskriften. Det er på høy tid, gitt lønnsdynamikk, rentefradrag og realrenter.
Den nåværende utlånsforskriften har et avdragskrav som tilsier at låntagere skal spare mer når inflasjonen er høy enn når inflasjonen er lav. På denne bakgrunn har vi de siste årene oppfordret til en revurdering av denne regelen. Vårt poeng er helt enkelt at det ikke bør være en mekanisk sammenheng mellom inflasjon og hvor mye folk skal tvinges til å spare.
La oss gjenta utgangspunktet for vår innvending. Avdragskravet gir et minstebeløp du må betale i avdrag på lånet ditt hvert år. Men når prisene (lønningene) øker, faller lånets verdi per enhet av konsum (inntekt) selv uten avdrag. Nedbetaling i realverdi er summen av avdrag og prisvekst.
Nedbetaling i realverdi er sparing
Likevel justerer ikke utlånsforskriften for dette.
Når inflasjonen øker, krever dermed avdragskravet økt sparing. Dette er en utilsiktet mekanisk effekt av inflasjon.
Vi er blitt møtt med motforestillinger, noen av dem påpekt av Bård Bjerkholt i DN 16. november og nå sist av Espen Henriksen her i DN 14. juni. La oss gå gjennom fire hovedmomenter som vi har fått påpekt: Annuitetslån, lønnsutvikling, rentefradrag og realrenter.
De aller fleste i Norge har annuitetslån. Annuitetskontrakter betyr at når rentene øker, som de gjerne gjør når prisene øker, faller avdragskravet. Denne effekten motvirker derfor noe av den mekaniske effekten av prisvekst. Men den er betydelig svakere.
Avdragskravet betyr fortsatt høyere sparing når inflasjonen øker, til tross for annuitetslånskontrakter.
Så til lønninger. Vi argumenterer som om lønnen i kroner automatisk justerte seg for inflasjon slik at reallønna ligger fast. Blir ikke ting annerledes straks vi innser at lønn og inflasjon kan bevege seg i utakt?
Joda, lønnsdynamikk er relevant for sparing. Men realistisk lønnsdynamikk styrker, heller enn svekker vår argumentasjon. Typisk reagerer lønna i kroner litt tregt på økt inflasjon. Umiddelbart faller i så fall reallønnen når inflasjonen øker. Og så, innen et par år, øker lønna i kroner slik at reallønna vender tilbake.
Økt inflasjon gir da et midlertidig fall i kjøpekraft. Dette tapet bør man normalt spre over tid slik at man ikke blir nødt til å ta ett stort kutt i forbruket. Derfor bør man spare mindre, ikke mer, ved et midlertidig fall i kjøpekraft. Avdragskravet trekker i feil retning.
Kanskje folk selv forstår hvilken sparing som er best
Rentefradrag er neste moment. Vi sier ingenting om rentefradrag. Er det uviktig? Tja.
Rentefradraget demper effektene av endret rente. Høyere inflasjon betyr normalt høyere rente. Da får folk større renteutgifter å trekke fra på skatten og dermed lavere realrente etter skatt. Like fullt øker både løpende renteutgifter og tvungen sparing.
Til sutt har vi realrenter. Vi er blitt kritisert for å ikke forholde oss til det faktum at de langsiktige realrentene har økt de siste årene. Betyr ikke dette at folk uansett burde spare mer, og avdragskravet derfor bare «hjelper» folk til å gjøre det som staten mener uansett er til deres eget beste?
Neppe.
For det første er det realrentene før skatt som har økt. Rentefradraget gjør at realrenten etter skatt, som er det relevante, har økt lite. Renten må øke mye mer enn inflasjonen for å gi en økt realrente etter skatt. Og realrenten etter skatt må i sin tur øke mye for å rettferdiggjøre den mekaniske innskjerpingen av avdragskravet når inflasjonen øker. Empirien om renteresponser til inflasjon tilsier at dette er urealistisk.
Vårt poeng er derfor fortsatt følgende: Ved økt inflasjon strammes avdragskravet til. Det er uheldig. Andre ting kan skje samtidig. Reallønnen kan falle midlertidig, renten kan øke, realrenten etter skatt kan øke. Kanskje er totaleffekten av disse andre effektene at husholdningene ønsker å spare mer, kanskje mindre. Men det er etter vårt syn usannsynlig at alle husholdninger burde spare mye mer hver gang inflasjonen øker, slik avdragskravet sier.
Kanskje folk selv forstår hvilken sparing som passer best for dem?
Ofte sier vi jo at den kjenner best hvor skoen trykker, den som har den på.
Kanskje har Finanstilsynet og Finansdepartementet gode og presise grunner til å beholde dagens regelverk som vi overser. Vi etterlyser at de forklares skikkelig. Etter nær 15 år med utlånsforskrifter, mener vi det er en rimelig forventning.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/kronikk/lan/boliglan/boliglansforskriften/pa-hoy-tid-a-justere-avdragskravet/2-1-1663992