Skal kronen styrke seg fremover er det bare ett svar: Vi må øke den relative produktiviteten.
Den norske kronen har svekket seg betydelig de siste årene. Dette har gjort utenlandsreiser dyrere for nordmenn. En ny studie forklarer dette med svakere relativ produktivitet og mindre positive impulser fra olje og gass.
I juni omtalte Dagens Næringsliv en eiendomsinvestor som hadde tapt millioner på sin spekulasjon om at kronen ville styrke seg fremover. Han hadde lån i utenlandske valutaer, og da kronen i stedet svekket seg ytterligere, økte gjelden hans betraktelig.
For nordmenn som planlegger å feriere i utlandet i sommer, kan en titt på valutakursens utvikling de senere år gi en lignende følelse. De siste fem årene har kronen svekket seg med 25 prosent mot amerikanske dollar, 18 prosent mot euro, 19 prosent mot australske dollar, 18 prosent mot canadiske dollar og 10 prosent mot svenske kroner, for å nevne noen.
Det har med andre ord blitt gradvis dyrere å både handle og feriere i utlandet for dem som har sin inntekt i norske kroner.
Hvorfor er kronen svekket og hvor lenge vil det vare?
I en ny forskningsstudie jeg har sammen med forskerne Leif Brubakk og Nicolò Maffei-Faccioli i Norges Bank, og som vi presenterer på flere konferanser i utlandet nå i sommer, forklarer vi mye av svekkelsen i norske kroner med en kombinasjon av svakere relativ produktivitet, mindre positive impulser fra oljesektoren og lavere oljepriser. Vi finner også at lav rente, eller rettere sagt en negativ rentedifferanse mot utlandet, har bidratt til å svekke kronen, men denne effekten er mer kortvarig.
Analysen bygger på etablerte teorimodeller som vektlegger viktigheten av et lands produktivitet, og som tar innover seg at det kan være ringvirkninger mellom næringer, også ved utvikling av råvarer. Modellen er estimert med moderne økonometriske metoder som fokuserer på langtidssammenhenger. I modellen vil ressursrike land oppleve økt verdiskapning og styrkning av kronen dersom den relative produktiviteten bedrer seg fordi man for eksempel utvikler særlig lønnsomme industrier, eller de får økt oljerikdom pga. mer produktive felt. Økt oljepris vil også bidra til å styrke kronen, men har ikke noen positiv effekt på produktivitet.
Vi anvender modellen på to råvarerike land: Norge og Canada i perioden 1970-2023. For Norge finner vi at mens høy aktivitet på sokkelen har bidratt til å styrke den norske kronen i flere tiår, kan nedgang i aktivitet fra 2013/14, sammen med en lavere oljepris forklare en god del av svekkelsen av kronen de siste ti årene. Det er likevel en ugunstig relativ produktivitetstrend som bidrar mest til kronesvekkelsen, særlig siden 2018. En lignende utvikling ser vi også i Canada, men der er svekkelsen i valutaen mye mindre markant og oljesektoren bidrar fortsatt til å styrke valutaen.
Vi bruker deretter den estimerte modellen til å lage et scenario for valutakursen de neste 20 årene, basert på ulike anslag for oljeproduksjon fra Sokkeldirektoratet. Bildet er klart: uavhengig av om oljeproduksjonen avtar langsomt eller raskt, vil kronen bli værende svak. En høyere rente kan bidra til å styrke kronen fremover, men denne effekten vil ikke være varig. Det viktigste bidraget for å snu svekkelsen av kronen er imidlertid en vedvarende forbedring av den relative produktivitetsveksten i norsk økonomi. Spørsmålet er da: hvor skal den komme fra?
Bedre produktivitet vil øke reallønnen og styrke kronen
I et intervju i DN før sommeren kunne vi lese at finansminister Vedum venter lysere tider og lover folk bedre råd. Det bør ikke være nok. I den senere tid har flere studier pekt på at produktivitetsutviklingen i Norge har vært svakere både under og etter pandemien enn i noen andre land. Det samme poengterte også OECD i sin årlige rapport som de leverte finansministeren i juni. Dette burde bekymre også finansministeren.
Vedum har selvfølgelig rett i at man på kort sikt kan øke kjøpekraften med høyere lønn. Men da burde han også legge til at over tid vil dette gradvis føre til økt inflasjon og høyere renter.
For om regjeringen er opptatt av å gi folk økt kjøpekraft, burde de heller argumentere for å øke den relative produktiviteten, og innrette politikken sin deretter. Dersom norsk økonomi blir mer produktiv enn andre i årene fremover, kan reallønnen økes som en konsekvens av det. Og som vi viser i forskningen vår omtalt her; økt relativt produktivitet vil bidra til å styrke konkuranseevnen og kronen, noe som også kan bidra til å holde importert inflasjon lav.
Kanskje er det den svake produktiviteten internasjonale investorer bekymrer seg over når de rømmer unna kronen? Kanskje spør det seg hva som skal ta over som ekstraordinær drivkraft i norsk økonomi etter oljen? For energiomstillingen kommer, enten den skjer raskt gjennom styrt avvikling, eller gradvis i takt med at olje og gass utløper. Og er man opptatt av at folk skal få bedre råd er det bare ett svar: Vi må øke den relative produktiviteten. Da vil også kronen styrke seg igjen.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/samfunn/kronekursen/produktivitet/samfunnsokonomi/kronekurs-pa-avveie/2-1-1670779