Valgåret viser tegn til at utviklingen i retning av autokratisering reverseres. Men valget i USA, det klart viktigste, gjenstår.
Vi er nå halvveis i det store valgåret 2024. Mange av disse valgene vil ha store betydning for Norge og norsk velferd.
Som investorstat har Norge en interesse av at verden har sterke demokratier. Og i et langt historisk perspektiv har utviklingen gått vår vei, store deler av verden har de siste par hundre år blitt demokratisert.
Men, det siste tiåret har trenden endret seg. Antall stater med et demokratisk styresett er blitt færre, mens antall autoritære stater har økt. Noen av landene med autoritært styresett, er store og de har fått en mer ledende posisjon økonomisk, teknologisk og militært. De autoritære statene har også blitt dyktige til å bruke teknologi for å undertrykke egen befolkning, og samarbeidet mellom autoritære stater er blitt forsterket.
Samtidig har demokratiet blitt utfordret i en rekke land. En nylig undersøkelse fra Pew viste stor støtte for autoritært styre i mange demokratiske land. I USA var det hele 32 prosent som mente at det å bli styrt av en sterk leder eller det militære ville være en god måte å styre på. I sin nyeste bok «Rebellion» viser også Robert Kagan hvordan Trumps populistiske bevegelse har lange illiberale røtter. Kagan ser derfor høstens amerikanske presidentvalg som et skjebnevalg, og en folkeavstemning over om liberalt demokrati skal fortsette eller ikke.
Forskning viser at investorer er tjent med demokrati. I 2022 ledet jeg en utredning om geopolitikk og Oljefondet. Vi ba da den norske statsviteren Carl Henrik Knutsen sammenstille forskningen om sammenhengen mellom økonomi og styresett. La meg trekke frem noen observasjoner:
For det første, demokratisk styre har en positiv effekt på økonomisk vekst. Men, variasjonene kan være store, noen autoritære stater vokser mer enn demokratier. Resultatene kan også forkludres av at autoritære stater overdriver og feilrapporterer statistikk.
Institusjonelle forhold bidrar til å forklare sammenhengene. Demokratier og rettsstater gir rettigheter og forutberegnelighet og de har institusjoner som sørger for at rettigheter og plikter ivaretas og håndheves. Dette gagner økonomien. I de autoritære regimene er det svak eller ingen rettsstat. Makt er konsentrert, ledere er hevet over loven, og domstoler eller parlamenter utøver ikke noen kontroll.
Demokratier må også tekke velgerne, de må investere i helse og utdannelse, og de har gjerne mer innovasjon og en høyere teknologisk endringstakt, noe som er gunstig for vekst. Autoritære ledere vil heller konsentrere seg om å betjene interessene til noen elitegrupper heller enn samfunnet i bred forstand. Maktkonsentrasjon i autoritære stater kan gjøre det lettere å drive gjennom reformer og det kan muliggjøre en lengre tidshorisont, men det forutsetter at den autoritære lederen er klok og god.
For det andre, styresett påvirker finansiell avkastning. Noen studier finner at demokratisk styre i gjennomsnitt korrelerer med høyere avkastning og med lavere volatilitet i avkastningen. Forskningen finnes også at demokratier gir noe mer beskyttelse av eiendomsrettigheter, har mindre korrupsjon og det er mindre vilkårlig styring av den økonomiske politikken.
Samtidig, i en globalisert og sammenvevd økonomi er det ikke lett å trekke et skille. Et selskap notert i et demokrati kan ha en stor del av sine verdikjeder, markeder eller avkastning i autoritære stater.
Journalisten Anne Applebaum beskriver også i sin nyeste bok «Autocracy Inc.» hvordan ledere fra autoritære stater over tid har lykkes med å penetrere internasjonale finansmarkeder. Ifølge henne skyldes det delvis at de er dyktige til å skjule sine spor, men i vel så stor grad at demokratiske land ofte ikke spør hvor pengene kommer fra. Interessen for en god «deal» har vært viktigere enn ideologi.
For det tredje, styresett har betydning for mulighetene til å utøve ansvarlig forvaltning. Autoritære regimer har gjerne dårligere beskyttelse av menneskerettigheter, miljø og arbeidsvilkår. I tillegg, kan det være vanskelig i autoritære system å få tilgang på informasjon, når det er begrenset ytringsfrihet, lite fri presse og få muligheter for sivilsamfunnet til å organisere seg. Forutsetningen for å kunne utøve ansvarlig forvaltning, som er særlig viktig for Oljefondet, er langt bedre i demokratier.
Sist, men ikke minst, demokratiske stater er mer positive til forpliktende internasjonalt samarbeid enn autoritære stater. De er gjerne også mer positive til å liberalisere handel og til å løse globale fellesgoder. Demokratier har også gjerne mindre konfliktfylte og mer velfungerende bilaterale forbindelser med andre land.
En demokratisk verden er derfor langt å foretrekke. Valgåret har så langt gitt visse håp om at utviklingen i retning av autokratisering kan være i ferd med å reverseres, men valget i USA, det klart viktigste, gjenstår. Kanskje må vi belage oss på at Norge på sikt vil ha stadig større beløp investert i selskaper i autoritære stater, og at selskaper notert i demokratiske stater vil ha en større del av sin virksomhet i autoritære regimer.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/globalt/presidentvalget-i-usa-2024/demokrati/autokrati/investorstaten-norge-tjener-mest-pa-at-verden-er-demokratisk/2-1-1683407
Publisert 9. august 2024