Flere amerikanske fond trekker seg nå ut av Kina.
Under statsminister Jonas Gahr Støres besøk til Kina har samtalene berørt både økonomi og sikkerhet. Kina ønsker å fremme økonomiske forbindelser, men Støre følger nok den mer forsiktige linjen som europeiske land nå har inntatt.
Det er ikke utenkelig at diskusjonene også vil berøre investeringer. Kina har de siste årene slitt med å tiltrekke seg investeringer. Økonomisk nedgang, men også politiske innstramninger har redusert appetitten hos mange.
Gjennom Statens Pensjonsfond Utland er Norge en betydelig porteføljeinvestor i Kina. Ved utgangen av juni i år hadde Fondet investert omkring 457 milliarder kroner i Kina og Hongkong. Det er et stort beløp, men Fondet er undervektet i Kina, og det utgjør bare 2,5 prosent av samlede investeringer.
Investeringer i Kina har fått en klarere politisk og sikkerhetspolitisk dimensjon, ikke minst har vi sett dette i USA. I løpet av det siste året har det vært en markant endring i viljen og evnen til å styre spesielt amerikanske pensjonsfonds investeringer.
Utviklingen startet allerede under president Trump. I 2020 mente han at Thrift Savings Plan (TSP), et pensjonsfond for føderalt offentlig ansatte, ikke burde være investert i Kina. Han betraktet investeringer – også rene porteføljeinvesteringer – i Kina som sikkerhetsrisiko og en unødvendig økonomisk risiko for amerikanske pensjonister. Trumps forslag ble først møtt med protester og det ble ansett som utidig politisk innblanding og en politisering av pensjonsfond.
Siden har det skjedd mye. I november 2023, besluttet styret for TSP å endre investeringsstrategi slik at de fra og med 2024 utelukker aksjer fra Kina og Hongkong. Denne utviklingen på føderalt nivå har også fått sine paralleller på delstatsnivå. I minst fem stater – Florida, Indiana, Kansas, Missouri, og Oklahoma – har politikere besluttet at deres pensjonsfond ikke lengre skal være investert i Kina. Flere delstater kan følge. I Texas har man besluttet å halvere investeringene.
Disse omleggingene av investeringsstrategiene er primært politisk begrunnet og det legges særlig vekt på nasjonal sikkerhet. Å selge seg ned ansees også å være en god måte å ta hensyn til de bekymringene man har om kinesiske myndigheters innflytelse og kontroll over ulike selskaper.
De rene finansielle hensyn, som behovet for å spre risiko eller frykt for redusert avkastning, vektlegges i liten grad. Det synes heller ikke lengre å være stor bekymring for at man blander politikk og investeringer. Snarere ser vi en tendens til det omvendte: det fremstilles som patriotisk og moralsk riktig å legge om investeringsstrategien. I Missouri brukes slagordet: «Kina er en trussel – de får ingen penger av oss».
Amerikanske myndighetene har de siste årene også innført, eller foreslått, en rekke ulike tiltak med samme siktemål. For eksempel, finnes det nå restriksjoner mot investeringer i kinesiske teknologiselskaper, det er etablert et system for bedre kontroll med utgående investeringer, endret mulighet for utenlandske selskap til å bli børsnotert, skjerpet regler til revisjon, fått et forslag om regulering av universiteters investeringsfond, og stadig flere er opptatt av at investorer og selskaper i økende grad skal kartlegge og rapportere Kina-risiko mm.
Søkelys er også satt på indeksbaserte investeringer. Kongressen har siden 2023 gjennomført en granskning av MSCI, en av de store indeksleverandørene, som har kinesiske selskaper i sine indekser, og mot BlackRock, som er verdens største investor. Komiteen konkluderte i vår med at både indeksleverandør og investor på en uønsket måte hadde tilrettelagt for investeringer som fremmet Kinas militære ambisjoner. De fant også at de ikke i tilstrekkelig grad hadde sørget for å ekskludere selskaper som myndighetene hadde satt på ulike forbuds- eller observasjonslister. Som en del av oppfølgingen av prosessen ble det fremmet forslag om en egen «No China in Index Funds Act».
Andre store ikke-amerikanske investorer legger også om investeringsstrategien. De kanadiske pensjonsfondene Quebec CDPQ og Ontario Teachers’ Pension Plan har for eksempel nylig varslet at de vil bremse sine investeringer i Kina, det samme har GIC, et av fondene i Singapore. Fondene oppgir økt geopolitisk risiko og krevende kinesiske reguleringer, men de har nok også et blikk til det som skjer i USA. Noen fond legger også ned sine kontorer i Kina. Nbim la også ned sitt representasjonskontor i Shanghai i fjor høst, men det var operasjonelt begrunnet og ikke knyttet til endringer i investeringsstrategi.
Det er for tidlig å si hva effekten av endringene vil være. Men tendensen og retningen er klar: Myndighetene i USA ønsker å redusere Kina-risiko. Den regulatoriske verktøykassen utvides. De ser investeringer, økonomi og finans i økende grad i et sikkerhetspolitisk perspektiv, og ikke minst ønsker de i større grad enn før å politisere pensjonsfond.
Norge har lenge levd med et tydelig skille mellom fondet og norsk politikk og sikkerhetspolitikk. Vi har vært tjent med det. Denne nye utviklingen kan gjøre det vanskeligere å opprettholde skillet. Fondets investeringer kan bli et enda viktigere tema i forholdet til både USA og Kina.
Denne teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/globalt/investeringer/geopolitikk/kina/investeringer-i-kina-begrenses/2-1-1705400
Publisert 11. september 2024