Trumps politikk kan få alvorlige konsekvenser for norsk økonomi, med økt inflasjon og redusert vekst som sannsynlige utfall.
Uken før valget i USA kjørte jeg fra Savannah i Georgia til Lexington i Kentucky for å holde noen foredrag. Jeg kjørte gjennom nedslitte samfunn i Appalachene, der Trump-skilt prydet mange hus og eiendommer.
Det er opplagt at økonomi står i sentrum, både som forklaring på valget av Trump og håpet mange knytter til hans politikk. Men hva er de økonomiske konsekvensene av Trumps løfter fra valgkampen?
Tre sentrale forslag er verd å reflektere over fra et makroøkonomisk perspektiv: Effekten av økte tollsatser, utvisning av ulovlige innvandrere og skattekutt.
Trump har foreslått høye tollsatser på kinesiske varer og universelle tollsatser på all import. Med republikansk kontroll i Kongressen er det sannsynlig at dette blir gjennomført. I hvert fall gradvis. Tollsatser er i praksis en skatt på import, noe som vil øke prisene på varer fra Kina og andre handelspartnere til USA.
USA er verdens største importør, men som andel av bnp er importen relativt moderat. Det betyr imidlertid ikke at effektene blir små. Indirekte eksponering gjennom forsyningskjeder kan føre til bredere prisøkninger, også på innenlandsproduserte varer.
Forskning understreker dette. En kjent studie fra Flaaen, Hortaçsu og Tintelnot i American Economic Review (2020) viste at økte tollsatser på importerte vaskemaskiner førte til en kraftig prisøkning på vaskemaskiner. Dessuten steg prisene på tørketromler – et komplementært produkt – selv om de ikke ble underlagt tollsatser.
Flere studier dokumenter også negative realøkonomiske effekter av økte tollsatser. En IMF-studie fra 2019 analyserte data fra 151 land i perioden 1963 til 2014 og fant at tolløkninger førte til redusert produksjon, høyere arbeidsledighet og økt ulikhet. Det siste understrekes også i et arbeidsnotat fra Peterson Institute for International Economics (PIIE) fra mai i år, som viser at lavinntektsfamilier – som er mer avhengige av rimelige importerte varer – rammes uforholdsmessig hardt.
Hva er effekten for norsk økonomi?
Norges vareeksport til USA er relativt liten, utgjør kun tre prosent av total eksport, mest sjømat. Men gjengjeldelsestiltak fra flere land kan forsterke konsekvensene. Simuleringer fra et annet PIIE arbeidsnotat fra september i år viser at økte tollsatser fra flere land vil føre til global inflasjon og redusert økonomisk aktivitet. Norge slipper ikke unna, og sårbarheten er spesielt stor fordi vi står utenfor EU og må forhandle alene.
Trump har lovet en omfattende utvisning av ulovlige innvandrere, noe som vil få betydelige økonomiske konsekvenser. Ifølge samme PIIE arbeidsnotat vil dette særlig ramme arbeidskraftintensive sektorer som landbruk og gruvedrift, der arbeidsstyrken vil bli kraftig redusert. Dette vil øke produksjonskostnadene og inflasjonen.
Innvandrere bidrar også til økt etterspørsel i USAs økonomi. En storstilt utvisning vil derfor redusere samlet etterspørsel og investeringer, noe som vil få negative ringvirkninger for sysselsettingen i industri- og tjenestesektorer. Redusert amerikansk forbruk og kapitalutstrømning vil også påvirke andre land negativt, inkludert Norge.
Trump har foreslått en skattereform som innebærer å forlenge skattekuttene fra 2017 og eliminere inntektsskatt på tips, overtidslønn og trygdeytelser. Dette kan øke disponibel inntekt og stimulere sysselsetting og produksjon, noe som er positivt. Samtidig vil skattekuttene øke budsjettunderskuddet og statsgjelden.
Det er tvilsomt at inntektstapet kan kompenseres med tiltak som økte tollsatser, noe som kan tvinge frem innstramninger på lengre sikt. Innføringen av disse skattekuttene er også komplisert, og det er usikkert hvor mye som vil bli gjennomført, spesielt på kort sikt.
Dersom skattekuttene også kommer på toppen av andre tiltak, er det sannsynlig at Federal Reserve (Fed) vil heve rentene for å dempe inflasjonspresset, noe som demper de positive effektene.
En stor usikkerhetsfaktor i alle scenarioene er Trumps relasjon til sentralbanken. Dersom Trump-administrasjonen presser Fed til å senke rentene eller svekker dens uavhengighet, kan det føre til økt ustabilitet, kapitalflukt og høyere inflasjon.
Erfaringene fra Tyrkia, der president Erdogan forsøkte å kontrollere sentralbanken ved å holde rentene kunstig lave mens inflasjonen steg – noe som til slutt førte til hyperinflasjon og massive renteøkninger, nå 50 prosent – gir en tydelig advarsel om å undergrave en sentralbanks uavhengighet.
Sentrale deler av Trumps økonomiske politikk kan altså føre til høyere inflasjon og lavere vekst. Det vil smitte over på norsk økonomi, som er utsatt for svingninger i olje- og gasspriser. Og markedsuro kan påvirke oss direkte gjennom tap i Oljefondets verdi.
Trump har vist evne til å justere kursen, og man kan håpe han gjør det igjen dersom konsekvensene blir negative. Hvis ikke, er det bare å stålsette seg.
Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv: https://www.dn.no/okonomi/okonomi/makrookonomi/toll/handelskonflikt-og-finansuro-vil-ramme-norge-ogsa/2-1-1743848