BI2020
BI2020-arbeidet og rapporten danner bakteppet for det som skjer av systematisk innovasjon av undervisning og læringsstøtte på BI.
Arbeidet startet i 2012, og baserer seg på 8 spørsmål. Det munnet ut i en rapport som ble presentert for BIs styre i januar 2013. Rapporten inneholder tre scenarier for hvordan vi ser for oss markedet for høyere utdanning i 2020. Rapporten inneholder også en handlingsplan, hvor mye allerede er satt i gang. Blant annet er pilotprogrammet et direkte resultat av BI2020, i tillegg til arbeidet med blended learning, flipped classroom og studentaktivitet på nett.
Tre historier om fremtiden: Hvordan lærer vi?
Hensikten med scenariene er å tjene som bakteppe for beslutninger som må tas og bidra til fruktbar refleksjon, nyskaping og engasjement. Scenariene er fokusert rundt temaene "Connect & Share", "Branded Learning" og "Just-in-time Skills".
Forhåpentligvis berører fremtidsbildene de virkelig sentrale endringene som folder seg ut i våre omgivelser - slik at de er tilstrekkelig troverdige til å tas på alvor, og tilstrekkelig utfordrende til å stimulere nye tanker og fremtidsrettet handling hos oss alle. Målet er ikke å "gjette riktig" om fremtiden, men å bidra til at vi tenker og handler klokt og fremsynt. Alle bildene kan være del av vår fremtid. Alle bildene eksisterer til en viss grad i dag. Vi håper scenariene kan bli en del av "den store samtalen" om veien vår videre.
Connect & Share
Connect & Share er en fortelling om en global læringsverden som er ”flat”, ved at svært velfungerende og hovedsakelig åpne web-løsninger har opphevet betydningen av fysisk avstand.
Connect & Share har kunnskapsinnhold tilgjengelig i spesialiserte fragmenter der low-end er gratis, og high-end koster mye. Kunnskapen oppstår og sys sammen i nettverk som fornyes kontinuerlig.
På den globale nettarena foregår en sterk konkurranse om å bli den beste formidleren av kunnskap i et mylder av nisjer. Denne konkurransen er uavhengig av institusjonell tilknytning. En viktig del av utdanningsmarkedet består av et mangfold av aktører. Undervisning gjøres ofte av profesjonelle formidlere, enten forelesere som er gode på formidling, eller av profesjonelle skuespillere som fremfører innhold produsert av fagpersoner. Læring gjennom video, virtuelle verdener, simuleringer, 3D-løsninger og spill har tatt over rollen den tradisjonelle forelesningen hadde.
Kommunikasjon og samhandling i ulike nettsamfunn spiller en stor rolle for læring. Vinnerne er de som evner å navigere i og dra nytte av en global digitalisert verden. Andre igjen trenger hjelp til å finne frem og strukturere egen læringssti. Lærekrefter fungerer som tilretteleggere og veiledere, og ikke som undervisere og forelesere i tradisjonell forstand. I markedet finnes ressursmiljøer, såkalte hub-er, med både global rekkevidde og lokal forankring. Hub-ene konkurrerer seg imellom på sin evne til å koble og dele kunnskap, nettverk og kapital.
I denne fortellingen står studentenes kunnskapsproduksjon sentralt. Læring måles ikke gjennom reproduksjon av tekst som andre har produsert tidligere, men handler om innovasjon, nye koblinger, kreativitet og samarbeid. For å oppnå sine læringsmål, skaper studenter sitt eget pensum gjennom en portefølje av digitalt tilgjengelig materiale. Kompetanse og kunnskap er dynamisk og i rask utvikling. Studenter kombinerer gjerne utdanning med arbeid, reiser og andre interesser. Læring er drevet av prinsippene need to know & want to know. Den lærende må hele tiden evaluere sin kompetanse og tilegne seg ny kunnskap. Gradsløp tas stykkevis og delt gjennom personlig sammensatte grader fra ulike tilbydere. Ved å dele og formidle kunnskap gjør man seg selv synlig og attraktiv.
Den eksponentielle veksten i informasjon og de raske endringer i arbeidsmarkedet har krevd en økt dynamikk i læring og utdanning. Noen spesialiserer seg og finner nisjer i markedet. Andre tar i bruk nye måter å akkreditere på (gaming, augmented reality, simulering, badge system etc.), mens noen aktører opplever en langsom forvitring.
Branded learning
Branded learning er en fortelling om en verden der anerkjente institusjoner gir trygghet for kompetanseutvikling på kort og lang sikt. Undervisningen kvalitetssikres og akkrediteres gjennom forskningsforankrede lærekrefter.
I en verden med online tilgang til verdens beste forelesere, har studentene store krav til foreleserens fremføring og kompetanse. Teknologi brukes for å understøtte møtet mellom fagansatte og studenter virtuelt, på campus og mellom campuser, og for å gjøre campustiden så god og effektiv som mulig. Den brukes også for å smelte studentmassen sammen i tette nettverk. Studentene møter til forelesning for fellesskap og læring. Stadig større deler av tiden foreleser tilbringer med studentene går med til veiledning og mentorvirksomhet. De store institusjonene evner å møte studentenes individuelle behov både i form av innhold (læringsmål/pensum), form (læreprosess og akkreditering) og hastighet på studieprogresjon. Dette skjer så vel gjennom det fysiske møtet på campus som i det virtuelle campuset.
De institusjonene som lykkes er de som evner å finne den riktige miksen mellom gode forskere og gode lærere. Internasjonale nettverk mellom samarbeidende institusjoner tillater hver enkelt institusjon å fokusere på det den er best til. Vinnerne i utdanningskonkurransen er de som evner å spesialisere seg innen særlige fagretninger og bransjer og som har et tett alliansesamarbeid med andre undervisningsinstitusjoner og næringslivet.
Disse nettverkene er en betydelig ressurs for den lærendes karriere. Institusjonene konkurrerer derfor om studentenes evne til å understøtte de nettverk som skapes, og har et sterkt fokus på å stadig utvikle den optimale arena - fysisk og virtuelt - for utveksling av ideer, kunnskap og nettverk.
Just-in-time Skills
Just-in-time skills er en fortelling om en verden der læring er tett innvevd i næringslivet. Det handler i økende grad om å løse virkelige oppgaver og å prestere i en reell kontekst.
Med Just-in-time har utdanningstilbyderne tilgjengelig menyer av modulbasert kunnskap som møter bedriftsspesifikke behov. Modulene leveres av et mangfold av tilbydere i læringsmarkedet på alle nivå, og de tradisjonelle institusjonene for høyere utdanning utfordres på relevans, hurtighet, fleksibel studieprogresjon og skreddersøm. Ressurssterke næringslivsaktører har avanserte teknologiske læringsverktøy ”in-house” tilpasset læring spesifikt for bedriftens kompetansebehov. Ulike online-tilbud spiller en viktig rolle i utdannelsesmarkedet, men det preges også av fysiske samlinger og opplevelser.
Konkurransen mellom utdanningsaktørene vil bestå av deres evne til å gjøre teori praktisk relevant og anvendelig. Basisutdanningen på høyere nivå vil skje i tett samarbeid med næringslivet. Lovende talent utvikles videre i næringens egen regi. Lange gradsløp er mer fleksible i gjennomføringsformen og mer knyttet til næringslivets utfordringer.
Akkreditering i tradisjonell forstand avtar i betydning, og finner nye former definert på næringslivets premisser. Det er mindre fokus på hva du har lært, og mer fokus på hva du kan, hva du har prestert og hvilket potensial du har. Studentene måles i praksis og ikke bare ut i fra faglig kunnskapsnivå. Vel så viktig er relasjonelle og ledelsesmessige ferdigheter, evne til å skape og vedlikeholde nettverk, evne til å håndtere etiske problemstillinger og evne til å skape konkrete resultater på bakgrunn av den faglige kunnskapen de har tilegnet seg. Livslang læring er satt i system. Læringsarenaen er arbeidsplassen der arbeid og læring er tett integrert.
Svært mange fagfolk og eksperter tilknyttet læringsaktører kombinerer forskning, konsulentytelser og undervisning på en måte som gagner både dem selv, studentene og næringslivet som de leverer tjenester til.