Samarbeider for å tette kompetansegapet i finansnæringen
31. januar 2023En kartlegging fra Finans Norge viser at 77 prosent av den norske finansnæringen har et udekket kompetansebehov. Drevet av reguleringer fra EU står bærekraft fortsatt høyt på listen over områder der det er behov for ny kunnskap.
Gjennom kompetanseutvikling og tett kontakt med sentrale aktører i finanssektoren skal BI være en viktig bidragsyter for å levere relevante programmer for en næring som endrer seg raskt, med stadig nye forventninger om miljøfremmende investeringer og forsvarlig drift.
– Næringen har tatt tak i dette for lengst, men det er nok litt forskjellig hvor langt man har kommet, sier Runar Wilhelm Henriksen, Direktør i Finansforbundet og forklarer at organisasjonen følger nøye med på de juridiske prosessene som foregår i Brussel i forbindelse med den nye lovgivningen om bærekraftig finans (taksonomien).
Finansforbundet er Norges største fagforening innen finanssektoren, og representerer mer enn 33.000 medlemmer fra 300 bedrifter.
–Vi skal brukte fakta og forskning for å finne hva næringen trenger. Fintech 1.0 og 2.0 er flere prosjekter BI har vært med og støttet næringen med relevante programmer, gjennom blant annet undervisning innen sirkulærøkonomi, sier han.
Gjennom årlige millionbeløp i studiestøtte til videreutdanning ønsker Finansforbundet å være en kompetansepartner for medlemmene.
– Vi er en stor kunde og kjøper kursplasser til våre medlemmer, noe som er et tilbud mange medlemmer setter pris på. Vi baserer kurstilbudene ut fra samarbeid med UH og Finans Norges Kompetansesjekk, samt behov medlemmene melder inn, for å sikre at vi treffer kompetansebehovet i næringen godt.
– Det er veldig stor etterspørsel etter våre kursplasser som vi deler ut to ganger i året. Vi klarer ikke å dekke behovet, sier Mariann Christensen, Leder for Kompetanse og Fordel i Finansforbundet.
Hun sier at ansatte i finans er veldig motivert til å ta i bruk de videreutdanningstilbudene de tilbyr, og at de også mottar og innvilger mange stipendsøknader årlig.
– De digitale videreutdanningstilbudene er det høy etterspørsel etter. Fortsatt er det mange som ønsker videreutdanning innen digitalisering, bærekraft og forretningsutvikling. Vi løfter også inn andre momenter som kunstig intelligens, skytjenester og digital økonomi. Det er temaer våre medlemmer er interessert i, sier hun.
Stort udekket behov
Finans Norge, som er finansnæringen hovedorganisasjon, gjennomfører hvert år en kompetansekartlegg blant sine 240 medlemsorganisasjoner med 50.000 ansatte.
Årets resultater viser at hele 77 prosent av den norske finansnæringen har et udekket kompetansebehov. Undersøkelsen viser at totalt 97 prosent av næringen kommer til å trenge mer av bærekraft-og klimarisikokompetanse de neste to til tre årene.
Ifølge Finans Norge gjelder dette både store og små bedrifter. Generelt sett har de mindre bedriftene et mindre udekt kompetansebehov enn de større bedriftene.
«Likevel kommer det tydelig frem at bærekraft og klimarisiko kommer næringen til å trenge mer av innenfor alle grupperingene etter størrelse, altså uavhengig om det er under 100, mellom 100 og 500, og over 500 ansatte i bedriften,» ifølge Kompetansesjekken 2022.
Innenfor bærekraft svarer de fleste at de kommer til å dekke kompetansebehovet gjennom en kombinasjon av å heve nivået til dagens ansatte og rekruttering.
Norge og verden står overfor en betydelig omstilling for å nå klimamålene for 2050 og finansnæringen har en nøkkelrolle i å være en pådriver og tilrettelegger for denne omstillingen.
– Jeg tror vi skal sette vår lit til kompetansesjekken og det den illustrerer er at det er mange områder det er bruk for kompetanse i bank og finans, men akkurat nå er det et stort behov innen bærekraft. Det har sammenheng med at bankene er pekt på som en viktig aktør for å drive det grønne skiftet og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, sier Terje Christiansen, Seksjonsleder i DNB.
DNB jobber kontinuerlig med å sørge for å gi ansatte kompetansemuligheter, og Christiansen sier det har vært et forsterket fokus på dette med Taksonomien.
Taksonomien er en viktig del av EUs handlingsplan for å kartlegge og systematisere hvilke aktiviteter som er bærekraftige.
– Det ligger en stor mulighet for bankene å bidra til den bærekraftige omstillingen gjennom å tilby kompetanse og kapital til bærekraftige aktiviteter. Noen bedrifter er godt skodd, mens andre har et stykke å gå. For å sikre seg tilgang på kapital for sine investeringer og konkurransekraft inn i fremtiden er det viktig at bedriftene holder seg godt orientert, sier Christiansen.
Professor ved Institutt for finans, Kjell Jørgensen, som er blant de faglige kreftene som underviser på BIs executive-programmer, kjenner seg igjen i tilbakemeldingen fra sektoren.
– For at næringen skal løse sitt samfunnsoppdrag blir det helt klart avgjørende å få integrert bærekraftkompetanse i hele organisasjonen, sier Jørgensen.
I executive-kursene tar deltakerne med seg reelle problemstillinger inn i undervisningen, som de diskuterer med medstudenter og anvender teorier og forskning på for å løse.
Jørgensen forklarer at gjennom tett dialog med bransjen jobber BI kontinuerlig for å tilpasse programmer og undervisning for de endringene og behovene som skjer i næringen.
BIs rådgivende organ for finansnæringen er også en viktig arena for å sikre at kurs og programmer som tilbys er relevant for sektoren. Rådet møtes to ganger i året for å diskutere undervisningstilbud og relevante forsknings- og utviklingsområder BI anbefales å satse på.
I tillegg bidrar rådet med innsikt og tilbakemeldinger for hvert studieprogram og sikrer at finansnæringens behov ivaretas ved evaluering og utvikling av nye programmer.
Byggeklosser gjennom korte digitale kurs
Under Koronapandemien lanserte BI korte, digitale kurs, blant annet innen bærekraftig finans for å gi deltakere kunnskap med faglig tyngde i et kompakt format. Kursene gjennomføres digitalt og har en varighet på totalt tre uker. Deltakere som gjennomfører tre kurs, har muligheten til å formalisere utdannelsen med en eksamen.
– Under pandemien utfordret vi BI på små kursenheter med studiepoeng. Det tror jeg også blir fremtiden. Korte kursenheter som byggeklosser av kompetanse, sier Christensen i Finansforbundet.
Hos DNB skjer mesteparten av kompetansepåfyllet gjennom det løpende arbeidet og internt i organisasjonen, men innimellom dukker det opp behov for å tette noen gap det ikke er så lett å gjøre selv. Det er da Akademia og avtalen om kompetanse-samarbeid med BI kommer inn.
– Jeg tror det er viktig å ha tett dialog med næringslivet for å forstå behovene der og legge til rette for utdanning som tåler fremtidens kompetansebehov. Det blir viktig å sørge for programmer som muliggjør påfyll for de som egentlig er ferdig med utdanningsløpet sitt og tilrettelegge for at du kan ta kurs og læring når det passer, gjerne gjennom webinarer og andre digitale løsninger, sier Terje Christiansen i DNB.
Finans har mulighet til å påvirke
Nye krav og reguleringer skaper også behov for ansatte med en annen kompetansebakgrunn enn de tradisjonelle finansstudiene.
– Det har endret seg veldig de siste fem årene. Før var det økonomene som inntok bankene og forsikringsselskapene. Nå er det mange med teknologisk utdanning som kommer inn, og som det er stor etterspørsel etter. Veldig mange av de som ansettes i dag har enten en femårig høyere utdannelse og en eller to mastergrader, sier Henriksen.
Christensen håper at det er flere som begynner å se på finans som en næring med mange muligheter.
– Det er så utrolig mange forskjellig jobber man kan ha i finans. Det tror jeg ikke alle vet. Man tenker tradisjonelt bank og forsikring. Nå ser vi at teknologene er headhuntet inn i næringen. Du må ikke være siviløkonom. Har du lyst til å jobbe med mennesker, har du lyst til å jobbe med bærekraft eller klimaendringer, har du lyst til å gjøre en forskjell på mange måter så er det finans som må være i bunn. Veldig ofte må du ha finansiering i bunn for å gjøre en forskjell. Jobber du med økonomi kan du få til større endring i samfunnet, sier hun.