Regjeringens skattereform mangler ambisjoner, skaper stor usikkerhet og insisterer på særnorske løsninger, konkluderer Ole Gjems-Onstad.

KRONIKK: Ole Gjems-Onstad om skatt

Regjeringens skattereform roter til norsk skatterett. Forslagene er til dels bagatellmessige, og undertiden under falskt flagg. En del forslag er i strid med det mange velgere ville tro Høyre og Frp sto for. Høyre og Frp har stadig ønsket enkle rettsregler.

Men de lager en «skattereform», til dels om promiller, der folk flest ikke vil forstå hva det dreier seg om.

Må ta hensyn til virkeligheten

Skatteretten må tilpasse seg virkeligheten. Skattereformer skal ta høyde for nye scenarioer. Men hverken Scheel-utvalget eller regjeringen forholder seg tilstrekkelig til den uoverskuelige lavrentesituasjon. Det gjør formuesskatten inflasjonsjustert til dels konfiskatorisk og skjermingsfradraget uten mening.

De store endringene i norsk økonomi influerer forbausende lite på regjeringens forslag i forhold til Scheel-utvalget. Regjeringen sier det er viktig å omstille. Hvorfor da ikke ta kraftigere tak.

Særnorske løsninger

Regjeringen Solberg gjemmer bort det særnorske i mange løsninger. Det sies at «få andre land» har formuesskatt. Ja, to andre land - av nesten 200.

Man holder fast ved et residensprinsipp andre land går bort fra, tviholder på samme selskapsskattesats for personer og selskaper og berømmer et skjermingsfradrag ingen andre stater vil ta i. Å lukke øynene for andre land er en «stikk-hodet-i-sanden»skattereform.

Regjeringen fortsetter en paradoksal Høyre-skattepolitikk. Per-Kristian Foss foreslo 28 prosent skatt på utbytte. Nå vil Erna Solberg med umiddelbar virkning (fra og med 7. oktober) ha 27 prosent skatt på lån fra aksjeselskap til aksjonær (som øker til 28,75 prosent i 2016).

Paradoksal Høyre-politikk

Et godt råd til næringsdrivende: Pass dere for Høyre! Norge har ligget etter når det gjelder å tilpasse skattesatsen for selskaper. Pussig nok vil regjeringen fortsatt det. Finland, Storbritannia og Island har 20 prosent, Sverige 22 og Danmark snart 22 prosent.

Norge skal ned på 22 prosent først i 2018. Den negative slagsiden er egentlig verre siden de effektive skattesatsene i andre land er lavere. For inntekter fra immaterielle verdier (it med videre) er skattesatsene hos mange konkurrenter til dels mye gunstigere.

Det er forvirrende når regjeringen i 2016 først reduserer en skattesats for personer til 25 prosent, men så innfører en ny og skjerpet trinnskatt på bruttoinntekt. For 2016 betyr det at marginalskatten går ned fra 47,2 prosent i år til 46,8 prosent.

Promilleendring

Effekten av denne promilleendringen (fire promille) for den enkeltes skatteregning er det vanskelig å kalkulere siden fradragene blir mindre verd. I 2016 blir det mer bruttobeskatning (skatt uten fradrag), slik at rentefradrag med videre gir svekket skattereduksjon.

For 2016 snakkes det om «lettelser» i formuesskatten. Den aktuelle reduksjon fra 0,85 til 0,8 prosent dreier seg om en endring på en halv promille (ikke en halv prosent).

For mange er det surere at det Regjeringen kaller lettelse, er en skjerpelse. Verdsettelsene av næringseiendom og sekundærbolig (som omfatter en rekke fritidseiendommer) skal økes fra 70 til 80 prosent. Denne skjerpelsen tilsvarer nesten tre ganger den halve promillen i satsreduksjon. Det er nokså misvisende språkbruk: Skatteskjerpelse på åtte prosent kalles lettelse.

Dyrt å endre personskatt

Til forskjell fra det innoverskuende økonommiljøet i Finansdepartementet, godtas internasjonalt at selskapsskattesatsen settes ned uten å ta ned personskattesatsen. Grunnen er den helt enkle: Det er utrolig dyrt å røre ved personskattesatsene.

Norge har over fem millioner personer, men 0,26 millioner aksjeselskaper. Scheel-utvalget som insisterte på denne særnorske parallellreduksjonen ville finansiere den ved å fjerne en rekke fradrag. Det vakte rabalder. I den uklare meldingen om skattereformen, er det umulig å vite hva regjeringen egentlig mener.

Regjeringen er «enig med utvalget i at inntektsskattegrunnlaget for personer bør fastsettes slik at det er best mulig i samsvar mellom skattepliktig inntekt og den faktiske avkastningen av arbeid og kapital». Så nevnes en lang rekke fradrag som Scheel-utvalget ville oppheve, og en god del fradrag til. Kanskje sier ikke regjeringen hvor den står for å slippe ansvar for at viktige fradrag fjernes. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 9. oktober 2015 med overskriften "Misvisende promillereform".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på