En stor rettssikkerhetsskandale i norsk strafferett er et faktum. Det bør få konsekvenser for Økokrim, mener Morten Kinander.

DEBATT: Morten Kinander om Økokrim

Onsdag ettermiddag (13. januar 2016) ble det klart at Økokrim trekker hele straffesaken mot de involverte rådgiverne for Transocean, som har vært under tiltale i 11 år.

Årsaken er at påtaleansvarlig og etterforskningsleder, Morten Eriksen, har hatt private rettsoppfatninger som har ligget til grunn for saken, og som ikke har vært forenlige med gjeldende rett.

Sagt med andre ord: Den ansvarlige for saken har hatt skylapper, og det har gått prestisje i saken.

Skylapper og prestisje

I den tiden saken har pågått, har flere av de tiltalte brukt nesten hele sin arbeidsevne til å forsvare seg selv. Saken skal ikke gjennomgås her. Men når en påtaleenhet selv trekker en så alvorlig sak - med påstander om fengsel på opptil seks år - er det på rene at det er snakk om en enorm ressurssløsing og et markant brudd på den rettssikkerheten folk har krav på i møte med den alvorligste offentlige instansen som finnes; straffesanksjonssystemet.

Det siste er det mest alvorlige, men i lys av Økokrims egne bønner om mer ressurser, fremstår saken også som lett absurd. Løsningen er ikke å gi etaten mer penger den kan bruke på tilsvarende prosjekter.

Hadde Økokrim benyttet sine ressurser på en annen måte enn å bedrive private korstog, hadde de hatt et svært mye større økonomisk spillerom enn de har i dag. Transocean-saken har så langt påført det offentlige utgifter i mer enn 100-millionersklassen.

Og det er før eventuelle erstatningssøksmål. Det er altså ikke et ressursspørsmål som har ført til dette miserable resultatet.

En svært uheldig organisering

Transocean-sakens fadese er mer sannsynlig en konsekvens av en svært uheldig organisering, som er spesiell for denne etaten innen påtalesystemet. Denne organiseringen bør det nå gjøres noe med.

Den vanlige organiseringen av politi- og påtalemyndigheter er at prosessen er delt i to:

  • Politiet etterforsker, og 
  • Påtalemyndigheten ved statsadvokaten tar ut tiltale. 

Det er altså politiet som starter saken, og så sender over en etterforsket sak til påtalemyndigheten, som så vurderer om det skal tas ut tiltale. Grunnen til dette skillet mellom politi og påtale i Norge, er at man skal tilstrebe mest mulig objektivitet når tiltaler tas ut.

Med friske øyne

Den som har etterforsket, skal ikke også være den som tar ut tiltale. Påtalemyndigheten, som er den som står ansvarlig for saken, skal se på saken med friske øyne, og vurdere om bevisene holder til domfellelse.

All menneskelig erfaring tilsier at man kan få skylapper når man har holdt på med en sak for lenge. Hos politi- og påtalemyndighet er skylapper ekstra farlig, fordi det har eksepsjonelt store konsekvenser for andre mennesker. Selv om tiltalte blir frifunnet, har de vært gjennom stigmatiserende prosesser. Å skille politi og påtale er derfor et rettssikkerhetsspørsmål. Men denne ordningen har man altså ikke valgt for Økokrim.

Bakgrunnen for opprettelsen av en egen politi- og påtaleenhet var at økonomisk kriminalitet utgjorde et stadig større problem, samtidig som det ble stadig tydeligere hvor store verdier som ble unndratt fellesskapet nettopp gjennom denne typen kriminalitet.

Kompleks etterforskning

Men kriminalitetsformen representerer også etterforsknings- og påtalemessige særlige utfordringer: Å etterforske økonomisk kriminalitet er vanskelig og tidkrevende, og i motsetning til mer ordinær kriminalitet, er etterforskningen preget av at lovbruddene utgjør brudd på komplekse regler.

For eksempel er etterforskning av brudd på regnskapslovgivningen, ikke et spørsmål om vedkommende har alibi eller om det er noe som knytter ham til en åpenbart straffbar handling.

I økonomisk kriminalitet er det tvert imot først og fremst et spørsmål om hva vedkommende har gjort, og om dette i det hele tatt er straffbart. Å fastslå økonomisk kriminalitet krever dermed omfattende og dyptgående juridisk og regnskapsmessig kompetanse, som vanlige politietterforskere ikke har.

Trenger ny organisering

Men nå ser vi ulempen ved organiseringen av Økokrim, samtidig som vi ser begrunnelsen for den vanlige ordningen i påtalesystemet.

Økokrim bør derfor reorganiseres mer i tråd med den ordinære ordningen, men hvor man tar hensyn til sakenes kompleksitet og egenart. Dette kan gjøres ved å legge selve påtalebeslutningen til en annen påtaleetat, men hvor denne etaten samarbeider med Økokrim-juristene og -revisorene.

Selve påtalebeslutningen og ansvaret for gjennomføringen av hovedforhandlingene i retten bør ikke gjøres av den som også har ledet etterforskningen av hva vedkommende mente var straffverdig.

Det som er straffverdig følger nemlig av etablert rett, ikke av private synspunkter. Og det er dette triste scenarioet som nå har fått utspille seg, med de rettssikkerhetsproblemene det har medført for de involverte, og de kostnadene det har hatt for det offentlige.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 15. januar 2016 med overskriften "En svært uheldig organisering".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post tilforskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på