En stoiker er en person som takler smerte og ikke blir slått ut av nederlag.
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om å takle motgang
Islendingers rykte som et hardtarbeidene folk fikk ny næring under sommerens fotball-EM i Frankrike. Laget fra sagaøya var blant de store overraskelsene i mesterskapet, med spillere som var villige til å svette og blø for landet sitt. Overlegen arbeidsmoral var spesielt synlig i seieren mot den falmende fotballstorheten England, som ikke hadde noe å svare med da islendingene skrudde opp intensiteten i spillet.
- Les også: Pragmatisk ledelse
Etter kampen snakket kommentator Jamie Carragher om hvorfor de engelske spillerne ikke klarte å takle motgang. Han påpekte at de har blitt formet i fotballakademier hvor alt legges til rette for at de skal utvikle ferdigheter med ball. Fra barnsben av er de blitt kjørt av foreldre og dullet med av trenere og støtteapparat. Selv har de bare trengt å snøre på seg fotballsko og gå ut på perfekt slått gress for å hygge seg med ballen. Denne utdannelsen kom til kort i møtet med snøftende islendinger, som er vant til stormkast og blodslit. Det hjelper ikke å være teknisk flink med ballen om du ikke også tåler at motstanderen tråkker deg på foten og tar ledelsen.
Islendinger ser ut til å ha en annen innstilling til sykdom og arbeid enn vi finner her i Norge. En islandsk venn var sjokkert over å høre at en av mine norske venner, som han hadde møtt i livlig selskap, var sykemeldt for utbrenthet på tredje måneden. Den utbrente var like sosialt aktiv og engasjert rundt bordet som de andre. I ettertid lurte islendingen på hvordan i all verden den mannen kunne være syk.
"På Island går vi på jobb om vi ikke er så dårlige at vi må holde senga," sa han. Sykefraværet er lavt i landet hans, og terskelen for å trosse smerter i kropp og sinn og gå på jobb, ser ut til å være vesentlig lavere enn hos oss.
Stoisisme er en filosofisk merkelapp som passer godt på den islandske mentaliteten. En stoiker er en person som takler smerte og ikke blir slått ut av nederlag. Antikkens stoikere var opptatt av at det enkelte menneske kan trene seg opp til å beholde sinnsroen, i situasjoner som kan vekke sorg, men også glede. Sinnsro handler like mye om å bevare selvbeherskelsen når ting går godt som når det går dårlig. Den enkelte kan selv velge om dramatiske hendelser skal gå inn på seg eller ikke.
Fra arbeidslivsstudier er det å være motstandsdyktig - "resilient" - et begrep som fanger opp en dimensjon ved det islendingene fikk til i Frankrike. Dette er evnen til å tåle stress og påkjenninger, og til å reise seg etter å ha gått på en smell. De mer berømte engelske stjernene manglet denne evnen da Island fikk sitt andre mål i kampen. Både spillere og trenere virket lamslåtte. De hadde ingen ekstra krefter å sette inn. Tesen til Carragher er altså at dette skyldes en utdannelse hvor spillerne har vært dullet med. Et livsløp uten trening i å stå i stormen er lite egnet til å forberede folk på en barsk virkelighet.
Denne tankegangen har relevans langt utenfor fotballen. I hvilken grad lærer vi opp barn og unge til å takle motgang? Barndomsforsker Ellen Beate Hansen Sandseter har undersøkt de gunstige psykologiske følgene av at barn får drive med risikofylt lek. Barn som får klatre i trær, spikke med kniv og utforske nabolaget uten voksne, utvikler en sunn innstilling til fare. Disse barna blir mer selvstendige enn såkalte bomullsbarn, som beskyttes for alt som kan påføre dem skade.
Den islandske evnen til å stå i stormen og overvinne en på papiret sterkere motstander, er trolig tuftet på en lignende holdning til risiko. La barna sykle til trening i regn og vind, så blir de bedre forberedt på at det kan blåse hard motvind, også i voksenlivet.
Artikkelen ble først publisert som gjestekommentar i Kapital, den 11.08.16.