Skal politikerne lykkes med å omstille Norge, må de lære seg et nytt ord: tjenesteinnovasjon. Det er tjenester, ikke produkter, vi skal leve av.

DEBATT: Omstilling av Norge

Vi håper at statsministerkandidatene Erna og Jonas går forlengs inn i valgkampen, og ikke snur ryggen til og bare ser den økonomien som i økende grad er historie i Norge.

I den gryende valgkampen er arbeid et av de store temaene. Det er i grunnen ingenting som er rart med at begge de største partiene enes om det.

Det som imidlertid er rart er at kandidatene fra begge partiene stiller feil spørsmål. Problemet er at stiller man feil spørsmål så får man feil svar.

«Først bygget vi ut vannkraften. Så bygget vi ut Nordsjøen. Hva skal industrien bygge nå?», lød innledningen til ett av møtene mellom regjeringen og opposisjonen på Arendalsuka i sommer.

Det er ikke hva vi skal bygge som er spørsmålet. Det er ikke om vi skal satse på edtech, medtech, havrommet eller sirkulærøkonomien. Vi skal jobbe med alle typene - mer eller mindre.

Hvordan skal vi utvikle nye tjenester?

Spørsmålet er heller hvordan vi skal gå frem for å utvikle og kommersialisere nye produkter og tjenester, i alle sektorer. Det gjelder både i den dagsaktuelle debatten og i fremtidige stortingsmeldinger.

78 prosent av den norske befolkning er sysselsatt i tjenesteytende sektor, fordelt på stillinger i offentlig og privat sektor. Det er disse personene som må være i fokus når det gjelder innovasjon og produktivitet.

Politikerne bør ta et nytt ord inn over seg; tjenesteinnovasjon. Dét er langt mer enn innovasjon innen servicenæringen - det er heller snakk om ideen bak en ny tjeneste, å trekke kundene inn i deler av verdiskapingen, eller å skape nye forretningsmodeller.

Dette er like relevant for industrien som for varehandelen.

Tjenesteinnovasjon på agendaen

Tjenesteinnovasjon er for eksempel ikke snakk om hvordan servicen på et lavpris fly kan forbedres. Det er snakk om hvordan hele ideen bak lavpris flyselskap oppsto, hva vi kan lære av det og hvordan vi kan utvikle nye tjenester over samme lest. I dag er enkelte lavpris flyselskap blant verdens mest lønnsomme flyselskap.

Politikerne og den mer anvendte delen av virkemiddelapparatet bruker konsekvent benevnelsen ‘industrien og næringslivet’ når de snakker om norsk økonomi.

Hva med å trekke de tjenesteytende sektorene inn i sentrum av de politiske diskusjonene, og ikke bare snakke om dem i forbifarten? Det er jo her de fleste av oss er sysselsatt. Og flere blir vi.

Norge må tenke nytt

Vi håper Erna og Jonas går forlengs inn i valgkampen, og ikke snur ryggen til og bare ser den økonomien som i økende grad er historie i Norge: vi må tenke nytt, og stille nye spørsmål. Det gjør vi ikke ved å spørre hva industrien skal bygge nå.

Regjeringen legger frem en stortingsmelding om industrien til vinteren. Kongekrabben ble sentrum for en stortingsmelding i fjor. Hva med en stortingsmelding om 78 prosent av den norske arbeidsstyrken?

Ny forskning viser at det ikke er produkter vi skal leve av å selge i fremtiden, det er tjenester.

Det er for eksempel ikke lyspærer vi skal selge i fremtiden; det er belysning. Det er ikke antallet taxibiler som skal bli en vekstnæring; vi skal selge transporttjenester, med eller uten sjåfør. En Apple-telefon gir eieren mer og mer verdi fordi den er en plattform forbrukerne kan legge inn de appene som de selv synes er nyttige.

Det blir ikke slutt på bygging av skip, oljeplattformer, støtfangere eller lyspærer i Norge. Dette er arbeid, produkter, teknologi og patenter vi skal være stolte over. Men mer av verdien og ytelsen som disse gigant-produktene står for vil komme fra tjenestene som de gir. Vi må spørre hvordan vi skal utvikle tjenestene.

Må stille de riktige spørsmålene

Men så lenge politikerne spør hva vi skal lage nå, får de svar basert på våre beste erfaringer til nå, som er om den bestående verdiskapingen. Noe av den er historie allerede.

Den globale, digitale økonomien vil gjøre mange produkter overflødige - vi vet ikke hva vi trenger om fem eller ti år. Det er ikke noe poeng i å bli best i verden på å utvikle eller produsere produkter som ingen trenger i fremtiden.

Våre statsministerkandidater må spørre hvordan vi skal arbeide med innovasjon, og støtte slikt utviklingsarbeid. Men så lenge de stiller feil spørsmål så får de feil svar. Det vil utsette Norges omstilling.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i VG 20. september med overskriften "Feil spørsmål gir feil svar".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Førsteamanuensis Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BI og adm. direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på