Norske ledere er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens, og også blant de minst kunnskapsrike, viser en fersk studie.
BI FORSKNING: Kunstig intelligens i ledelse
Eksperter hevder at i løpet av de neste 10-15 årene kommer kunstig intelligens (Artificial Intelligence) til å føre til de største omveltningene på arbeidsplassen siden den industrielle revolusjonen.
Dersom det skulle slå til, bør temaet ligge øverst på ledernes prioriteringsliste. Hvor klare er norske ledere for å ta i bruk kunstig intelligens i egen jobb og virksomhet?
Jeg har sammen med Richard Amico og Robert J. Thomas i Accenture Institute for High Performance spurt 1770 ledere på alle nivåer om jobben deres og holdninger til bruk av kunstig intelligente systemer. Lederne er rekruttert fra 14 land på tre kontinenter.
- Les også: Seks digitale krav til ledere
Muligheter til å effektivisere
Resultatene fra studien gir grunn til både begeistring og bekymring. Tre av fire nordiske ledere tror kunstig intelligens kommer til å gjøre jobben deres mer effektiv og interessant. De er også positive til å la intelligente maskiner ta over mye av den administrative delen av jobben deres.
Administrative lederoppgaver som for eksempel rapportering, bemanningsplanlegging, ressursstyring og oppfølging av rutiner opptar over halvparten av ledernes arbeidstid uavhengig av geografi og ledernivå.
Her ligger det store muligheter til effektivisering. Fristilt arbeidskraft kan brukes til oppgaver som krever dømmekraft, kreativitet og sosiale ferdigheter - områder vi mennesker er vesentlig bedre på enn maskiner.
- Les også: Slik jobber vi digitalt
Skeptiske til å få råd fra maskiner
Nordiske ledere er derimot svært skeptiske til tanken om å ta imot råd fra intelligente maskiner - faktisk mest skeptisk i hele verden.
Bare én av syv (14 prosent) nordiske ledere er helt enige i at de kommer til å stole på rådene fra intelligente systemer når de tar viktige beslutninger i fremtiden, mot et globalt snitt på 26 prosent. Ledere i utviklingsland er de mest offensive der nesten halvparten (46 prosent) er helt sikre på at de vil følge slike råd.
Skepsisen har trolig flere årsaker. Ledere på våre breddegrader er bekymret for personvernet. Kun åtte prosent sier de er helt komfortable med at intelligente maskiner overvåker og evaluerer jobben de gjør. Også her er vi verdens mest skeptiske.
Våre ledere er imidlertid ikke redde for at kunstig intelligens skal gjøre dem arbeidsledige. Kun en av fem nordiske ledere (19 prosent) frykter at intelligente systemer skal true jobben deres. Det er vel halvparten av hva vi finner i Asia, Nord- og Sør-Amerika og resten av Europa. Så, snakker vi om sunn skepsis eller skadelig motvilje?
Følger ikke med på teknologi
Til tross for at vi ofte kommer godt ut på statistikker for digitalisering, viser våre tall at mange nordiske ledere ikke følger med på teknologiutviklingen. Én indikator er at 39 prosent av de spurte nordiske lederne sjelden får med seg teknologinyheter, mens en tilsvarende andel ledere i fremvoksende økonomier gjør det hver eneste dag.
Sunn skepsis er ikke til hinder for vår evne til å ta i bruk ny teknologi - snarere tvert imot - men hvis skepsisen blir motvilje mot å prøve, blinker varsellampene. Omgivelser og teknologi i hurtig endring og stor usikkerhet gjør langtidsplanlegging umulig og favoriserer virksomheter som er smidige, tør å eksperimentere og er flinke til å lære.
Både maskiner og mennesker skal lære
Kunstig intelligens er lærende teknologi. Den blir bedre med erfaring. Denne gangen er det både maskinene og menneskene som skal lære og det er viktig å komme i gang tidlig. Derfor er det bekymringsfullt at norske og nordiske ledere er blant verdens mest skeptiske og minst kunnskapsrike om kunstig intelligens.
Sent startnummer er ingen fordel. På tide å sette i gang.
Referanser:
Vegard Kolbjørnsrud, Richard Amico og Robert J. Thomas: How Artificial Intelligence Will Redefine Management. Harvard Business Review, November 2, 2016.
Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel om teknologi i Dagens Næringsliv 2. desember 2016.
Tekst: Vegard Kolbjørnsrud, postdoktorstipendiat ved Handelshøyskolen BI og seniorforsker i Accenture