Skal faren for boligboble og gjeldskrise tas med i avveiningen når Norges Bank fastsetter renten?

KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om boligøkonomi

Tittelen på denne artikkelen kan gi påskeassosiasjoner: En skiløper lener seg mot vinden idet hun nærmer seg den øde hytta på høyfjellet ... Dramatisk er det også når økonomene snakker om å «lene seg mot vinden». Da handler det om krise i økonomien.

Finanskrisen og den påfølgende globale nedgangsperioden har satt fart i diskusjonen om en sentralbank som styrer etter inflasjonsmål også burde forsøke å dempe gjeldsveksten når den setter renten. Lett tilgjengelig kreditt og svært lave renter forut for krisen bidro til økt gjelds- og boligprisvekst. Da det omsider gikk i revers, ble nedgangsperioden dyp.

Dempe gjeldsveksten med litt høyere rente?

Kunne noe av dette vært unngått hvis sentralbanken hadde hatt litt høyere rente forut for krisen enn det som ellers var nødvendig for å nå inflasjonsmålet? I forskningen er dette blitt omtalt som å «lene seg mot vinden».

Før finanskrisen var denne tanken lite fremtredende. Sentralbankene skulle heller være parat til å rydde opp i etterkant av en eventuell boblesprekk, noe de også gjorde, med enda en periode med lave renter. Etter krisen har imidlertid flere økonomer tatt til orde for at en sentralbank også bør ta hensyn til gjeld og boligpriser når den setter renten.

Kan unngå de dype krisene

Gjeldsdrevne sykluser varer lengre og bygger seg opp mer gradvis enn vanlige opp- og nedturer i økonomien. Ved å dempe noe av gjeldsveksten kan man unngå de helt dype krisene.

Motargumentet er at høyere rente bidrar til økte kostnader i form av lavere inflasjon og høyere arbeidsledighet på kort sikt. Den svenske professoren Lars Svensson, inflasjonsmålstyringens far, mener disse kostnadene overstiger eventuelle fordeler med å dempe en finanskrise, og at sentralbanken derfor bør konsentrere seg om å rydde opp etter en krise. Finansiell stabilitet oppnår man best gjennom målrettet regulering og tilsyn av finansmarkedene.

Førstelinjeforsvaret

Jeg er enig i at regulering og tilsyn er førstelinjeforsvaret som bidrar til stabile finansmarkeder. Andre og bedre virkemidler enn renten kan dempe gjeldsveksten: Økt beskatning av bolig og reduksjon av rentefradraget er de viktigste. Men boligskatt og rentefradrag er (dessverre) ikke på den politiske agendaen. Og den lave renten vedvarer og bidrar til å bygge opp finansielle ubalanser.

Da mener jeg pengepolitikken har en viktig rolle å spille. Det argumenterte jeg også nylig for på en konferanse i regi av Finansdepartementet som skulle belyse erfaringene med inflasjonsstyring.

Kan lønne seg å «lene seg mot vinden»

Forskning jeg har utført sammen med kolleger i Norges Bank, viser at det i visse perioder kan lønne seg å «lene seg mot vinden». Det støttes også fra andre studier i Norges Bank.

Mye av den tradisjonelle forskningen har til nå antatt at økonomien raskt kommer tilbake til normalen etter en gjeldsdrevet finanskrise. Vi antar i stedet at økonomien i perioder kan oppføre seg alt annet en normalt. Tanken er at finanskriser jo er nettopp ekstreme hendelser.

Når kostnadene ved en krise vil kunne avhenge av forutgående gjeldsoppbygging, vil sentralbanken ha en mulighet til å kunne påvirke noe av utfallet. I en slik situasjon vil det lønne seg å lene seg mot vinden.

Et annet argument som peker i samme retning, er at det er høyst usikkert om pengepolitikken i noen særlig grad bidrar til å øke vekst og inflasjon når renten er så nær null. Ny forskning peker i retning av at når gjelden er høy og renten er lav, ja da sparer konsumentene heller de ekstra inntektene de får ved en lavere rente, fremfor å øke forbruket. Boligprisene, derimot, fortsetter å tikke oppover.

Ta bedre hensyn til gjelds- og boligprisvekst

Norges Bank har selv sagt at den enkelte ganger har lent seg litt mot vinden, i motsetning til Sveriges Riksbank, som nå holder negative renter for å få opp inflasjonen.

Jeg mener strategien til Norges Bank virker fornuftig.

Samtidig er det ikke kraftfull «lening», all den tid styringsrenten er satt ned til 0,5 prosent.

Nå er ballen hos Finansdepartementet, som skal se over og modernisere Norges Banks mandat. Inflasjonen er på målet. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger har derimot aldri vært høyere, hverken historisk eller sammenlignet med andre land.

Det er et godt tidspunkt til å gi Norges Bank et bredt mandat så den bedre kan ta hensyn til gjelds- og boligprisvekst når renten skal settes.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 8. april 2017 med overskriften «Å lene seg mot vinden».

Si din mening
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på