Røros er blitt landets ubestridte hovedstad for lokal, økologisk mat. Her er fem årsaker til at de har lykkes.
KOMMENTAR: Kulturbasert næringsutvikling
Røros er nominert til Nordens matdestinasjon 2017, vant prisen for bærekraftig reiseliv i 2011 og 2012, og ble kåret til landets kulturkommune fire år på rad. Hvordan har rørosingene fått det til?
Ti organisasjonsforskere fra Handelshøyskolen BI tok toget til Røros for å undersøke. I løpet av tre dager erfarte og smakte vi på Røros. Vi snakket med ledere, bønder og kulturarbeidere, og ble guidet rundt i Røros sentrum. Der drakk vi lokale ølsorter som Ann Magritt og Spell-Ola, tyttebær- og blåbærbrus, smakte på surpølse, Rørosis og det som har ord på seg for å være landets desidert beste smør og rømme.
Røros er et vellykket eksempel på kulturbasert næringsutvikling, basert på historien om gruvene, den karakteristiske trehusbebyggelsen, lokal matkultur og musikk og spel.
Vi sitter igjen med fem forklaringer på denne positive utviklingen:
1. Smaken sitter i historien
Røros har verdensarvstatus og en rik historie. Det finnes en sterk lokal stolthet og kjærlighet til Røros. Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund forteller at Rørosmeieriets prisbelønte smør er basert på gamle produksjonsmetoder fra gårdsysting som moderne industriell produksjon nær gjorde slutt på. De blåser nytt liv i tradisjonsmat som skjørost og tjukkmelk basert på lokal tettekultur og melk fra økologiske bruk. Meieribestyreren understreker at «smaken sitter i historien». Opplevelsen av produktene formes av kunnskap om det historiske opphavet.
2. Samarbeid på alle fronter
Tett samarbeid mellom bedrifter, sektorer og kommuner har vært avgjørende for utviklingen. Røros har funnet frem til nye måter å samarbeide på. Rørosmat er en medlemseiet organisasjon som utfører markedsføring, salg og distribusjon for lokale matprodusenter, samt bidrar med analyser og produktutvikling. Dette gir markedsadgang for oppstartsbedrifter med begrensede ressurser. Store aktører som Rørosmeieriet har lykkes med nasjonal distribusjon. Det gir drahjelp og interesse for produkter som kommer fra små spesialprodusenter. På Røros finnes det et fellesskap av lokalprodusenter som støtter og heier på hverandre. Andres suksess er en spore til å løfte egen virksomhet.
Vi opplevde Hotell Erzscheidergården, som kun serverer lokale Rørosprodukter til frokost. Dette bidrar til en helhetlig mat- og reiselivsopplevelse. Når friluftsspelet «Elden» går av stabelen i slutten av juli med 10.000 tilskuere, selges lokal mat fra pausebodene. De kunne tjent mer penger på å servere wienerpølser, men da forsvinner særpreget.
3. Tenke stort
Å bygge fellesskap over kommune- og fylkesgrenser har vært viktig for å levere et bredt tilbud.
«Rørostraktene» er etablert som begrep som inkluderer et større geografisk område i Sør-Trøndelag og Hedmark. Det bidrar til kritisk masse og bedre tilbud til kundene. Styreleder Ingulf Galåen i Rørosmat hevder: «Mange lokalmatprodusenter tenker for smått, de tenker bare innenfor egen kommune». Det svir nok litt for Tynset å innlemme seg i Rørostraktene, men det lønner seg.
4. Kunnskapsdeling
Røros praktiserer radikal kunnskapsdeling i det meste, både internt og når det kommer besøk fra andre distrikter. Elon Musk i Tesla har fått oppmerksomhet for å dele patenter med konkurrentene sine. En lignende praksis finner vi på Røros.
Rørosingene antar at deling av kunnskap bidrar til å skjerpe egen innsats, og motarbeider doven selvtilfredshet. De senere årenes forskning på kontrastene mellom kunnskapsdeling og kunnskapsskjuling bekrefter at dette er smart. Folk som støtter og deler kunnskap med hverandre, når mye lengre enn dem som satser på å klare seg på egen hånd.
5. Sparepenger på spill
I 2001 la Tine ned meieriet på Røros. Da bestemte fire ansatte seg for å bruke alle sparepengene sine til å overta meieriet og fortsette driften. De satte egen personlig økonomi på spill. Dette er gjennomgående for flere av historiene vi hørte. Nøkkelpersoner på Røros har vært villige til å ta stor personlig risiko for å komme i gang med prosjektene sine. Folk har ikke ventet på offentlige overføringer eller private velgjørere. Sterk motivasjon for å lykkes og hardt arbeid har gjort pessimistiske anslag til skamme.
Utfordringen fremover blir å være kompromissløs på den lokale, økologiske forankringen, og rendyrke de fem dimensjonene vi har identifisert her.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 22. juli 2017.