-
Øyvind Kvalnes
Ledelse

Sisyfos på Nesoddbåten

Øyvind Kvalnes

Gjentagelser og rutiner kan ødelegge opplevelsen av at det er meningsfullt å jobbe. Heldigvis finnes det mottrekk.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

I sommer har jeg flere ganger tatt Nesoddbåten frem og tilbake mellom Tangen og Aker Brygge. Der har jeg sett kjente og halvkjente fjes fra den gangen jeg bodde på halvøya selv. Dette er folk som i flere tiår har tatt denne turen over fjorden til og fra jobb.

Flere av dem har nok skiftet arbeidssted i tiden som har gått, men rutinen med å ta båten har vært konstant. Det har fått meg til å lure på hvordan bevegelsene i det samme mønsteret, år ut og år inn, påvirker opplevelsen av mening og glede ved å jobbe.

Meningen med jobben

Kollega Linda Lai har drøftet hvordan opplevelsen av å holde på med noe meningsfylt på jobb er en vesentlig kilde til motivasjon. Vi får lyst til å gjøre en innsats når den har en retning og betydning som vi får være med på å forme.

Når oppgavene fremstår som meningsløse, kan vi begynne å tvile på om dette er rett plass å være på. Vi kan bli rastløse og begynne å lese stillingsannonser. Eller vi kan bli kyniske og tenke at dette bare er et sted å innkassere lønn, med minst mulig innsats.

Sitter fast i gjentakelsen

Den franske filosofen Albert Camus (oppslag i Wikipedia) skrev om menneskers behov for mening i «Sisyfosmyten» (1942). Der reflekterer han over den greske myten om Sisyfos, som i dødsriket er dømt til å rulle en stein til toppen av en bakke, se den rulle ned igjen, gå ned for å rulle steinen opp bakken igjen, til evig tid.

Camus mente dette var et godt bilde på menneskers lodd. Vi sitter fast i gjentagelsen. Jobben kan ha ørsmå variasjoner, men i bunn og grunn handler det om repetisjon av det samme mønsteret, igjen og igjen.

Opp om morgenen, frokost med kaffe og avis, reise til jobb mens vi kikker inn i smarttelefonen for å få med siste nytt, inn på kontoret, på med pc-en, og så videre, i en lang rekke med dager, uker, måneder og år.

Strategier for å leve med det meningsløse

Camus hevder at vi kan finne strategier for å leve med det meningsløse i gjentagelsen. En måte er å fortrenge det hele, og prøve å glemme at denne mandagen kommer til å forløpe på omtrent samme måte som alle andre mandager. Glemsomhet er en nyttig, men litt trist strategi for å holde gjentagelsens på avstand.

Så hevder Camus at vi også kan bestemme oss for å le av det absurde i å være meningssøkende vesener som er dømt til å leve med repetisjonsknappen inne. Vi trenger ikke se bort fra realiteten, men heller omfavne den med en barsk, svart humor.

Variasjoner over samme tema

En annen og lysere innstilling til gjentagelsen finner vi hos Søren Kierkegaard. Han hevdet at reell gjentagelse er umulig, siden enhver ny situasjon er unik. Den danske tenkeren gir oss andre briller for å studere passasjerene på Nesoddbåten og andre som tilsynelatende er fanget i gjentagelsens garn.

Det vi ser eller er med på, er ikke en gjentagelse, men en variasjon over samme tema. Noen ganger kan vi prøve å gjenskape en opplevelse, for eksempel av å reise på ferie til Berlin og gå i teateret der. Det viser seg å være umulig, siden det er trekk ved byen, scenen og skuespillerne som er forandret siden sist. Ørsmå endringer gjør at det alltid blir en unik og ny opplevelse.

Blikk på det som er annerledes

Det samme kan gjelde synet på eget arbeid. Vi kan velge å rette oppmerksomheten mot det som er likt siden sist, og forsterke opplevelsen av gjentagelse og dermed også av en form for meningsløs stagnasjon.

Alternativet er å dvele ved det som er annerledes, nyansene som gjør at det som skjer nå, faktisk aldri har inntruffet tidligere. Perspektivet vårt er ikke låst eller forutbestemt en gang for alle.

Vi kan skifte ståsted på måter som gjør at den såkalte gjentagelsen er ufarlig, siden det bare er på avstand at handlingene og opplevelsene våre er nøyaktig de samme som tidligere. Da blir det fullt mulig å skape mening i en jobbtilværelse hvor mye er som det alltid har vært, dag ut og dag inn.

Referanse:

Artikkelen er publisert første gang i Dagens Næringsliv 21. august 2017.

Publisert 25. august 2017

Du kan også se alle nyheter her .