Professor Øyvind Bøhren får BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018. - Bøhren deltar i mange av de store debattene om næringsliv, har internasjonalt gjennomslag og har solgt 150.000 lærebøker, uttaler juryen.
KUNNSKAP I BRUK: Forskningskommunikasjon
BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon deles ut til forskere som har bidratt til diskusjoner og endringer i samfunnet gjennom fremragende forskningskommunikasjon
Prisen består av et diplom og 50.000 kroner som vinneren skal bruke til å fremme og videreutvikle sine aktiviteter relatert til allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon.
Økt kunnskap om eierstyring
Professor Øyvind Bøhren ved Institutt for finans vinner BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018.
Prisvinneren demonstrerer høy kvalitet, både i sin forskning og i hvordan han kommuniserer den, skriver juryen i sin begrunnelse.
De siste årene har Bøhren særlig vært opptatt av å utvikle ny kunnskap om eierstyring gjennom Senter for eierforskning ved BI, som han har ledet fra starten for ti år siden.
Fagområdet eierstyring (corporate governance) handler om forholdet mellom eierne, styret og ledelsen i både private og offentlige virksomheter. Ikke så rent sjelden utløser forbindelsene mellom de tre rollene konflikter som skaper store, reelle utfordringer for virksomheter. Noen av disse konfliktene gir næring til toppoppslag i mediene.
Striden om Statistisk sentralbyrå, eierstyring i Norges Bank generelt og Oljefondet spesielt, og Kjell Inge Røkkes behandling av minoritetsaksjonærer er bare noen få utvalgte eksempler på konflikter vi har kunnet følge i mediene.
Felles for disse tre sakene er at Bøhren har deltatt med faglige perspektiver. Juryen har merket seg at Øyvind Bøhren har engasjert seg i mange av de store næringslivsdebattene gjennom de siste årene.
- Les også: Majoritetseiere beskytter minoriteten
Samspill med praktikere
Forskningen ved Senter for eierforskning finansieres av sponsorer som mener det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om eierstyring. Sponsorene er representert i forskningssenterets råd, men har ingen innflytelse på forskningsprosjektene.
Derimot kan Bøhren og hans forskerkolleger bruke rådsmedlemmene for å diskutere den praktiske relevansen i de vitenskapelige problemstillingene. Bøhren involverer også medlemmene i rådet når han skal dele forskningsresultatene gjennom kronikker. Dette gjelder både relevans for praktikere og om teksten er forståelig. Slik sett blir forskningskommunikasjon en integrert del av forskningsaktiviteten.
Juryen bemerker at dette samspillet med representanter for dem som kan ta kunnskapen i bruk, bidrar til at kommunikasjonen gjennom media blir mer treffsikker, enten det er gjennom kronikker, innlegg eller intervjuer.
Forskningen skal deles
Øyvind Bøhren snakker mer enn gjerne med både journalister og praktikere om temaer han kan klargjøre og belyse med kunnskap og faglig innsikt.
I sin forskningskommunikasjon tar han ofte utgangspunkt i sin egen forskning, som har gjennomgått kvalitetskontroll gjennom internasjonal forskningspublisering. Han takker nei til å synse og mene noe om temaer der han ikke føler han står på trygg, faglig grunn.
Gjennom en slik holdning til forskningskommunikasjon, har Bøhren bygget en høy grad av troverdighet, både i media og blant dem som er engasjert i roller som ledere, i styrer eller er eiere, fremholder juryen.
Formidler bredt
Øyvind Bøhren er genuint opptatt av å gjøre nye forskningsresultater kjent for de som kan ta kunnskapen i bruk. Det gjør han både gjennom norske og internasjonale medier og gjennom møteplasser som seminarer og konferanser rettet mot både forskere og praktikere. Det gjelder for eksempel BIs årlige styrekonferanse, der Bøhren har det faglige ansvaret.
Han oppmuntrer også sine forskerkolleger ved Institutt for finans til å skrive kronikker for å gi ny forskning større gjennomslagskraft.
Prisvinneren demonstrerer også en forbilledlig evne til å knytte forskningsresultater opp mot brennaktuelle temaer i samfunnsdebatten, slik at det blir større oppmerksomhet om resultatene av forskningen.
Juryen bemerker at Bøhren heller ikke går av veien for å utfordre makten. Han er klar, tydelig og uredd når han for eksempel kritiserer mektige aktører i næringslivet for hvordan de utøver sin eiermakt.
Øyvind Bøhren har utgitt to lærebøker i finans og en lærebok i eierstyring. To av bøkene er utgitt i løpet av de siste tre årene. Til sammen har de tre bøkene blitt solgt i mer enn 150.000 eksemplarer. Det er et så stort volum at lærebøkene hans har en betydelig effekt på praksis i disse fagområdene, fremholder juryen.
Internasjonalt gjennomslag
Selv om Øyvind Bøhrens forskningslaboratorium er norske virksomheter, lykkes han i å få internasjonal oppmerksomhet om sin forskning. Han har etter invitasjon nylig skrevet innlegg om sin forskning for fagblogger ved Harvard Law School og Oxford Business Law School.
Juryen er ikke i tvil om at Øyvind Bøhren ikke bare har lykkes i å finne nye svar på vanskelige spørsmål om eierstyring. Han har også lykkes med å løfte kunnskapen frem, slik at den kan bidra til en bedre praksis. Han har rett og slett bidratt til å gjøre oss alle litt klokere.
Juryen fremhever Øyvind Bøhren som en rollemodell for andre forskere i hvordan du gjennom forskningskommunikasjon kan få gjennomslagskraft i samfunnet. Juryen håper prisen kan inspirere Bøhren til fortsatt aktiv forskning og forskningskommunikasjon.
Årets jury:
Juryen som har vurdert kandidater til BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018, har bestått av adm. direktør Håkon Haugli i Abelia, departementsråd Elisabeth Berge i Olje- og energidepartementet, redaktør Vibeke Holth i Kapital, høyskolelektor Tor Haugnes ved BI og studentrepresentant Martine Ramstad Høge.
Om prisen:
BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon tildeles forskere som i størst grad har bidratt til samfunnsmessige endringer gjennom fremragende forskningskommunikasjon, samarbeid med næringsliv og offentlig virksomhet, deltakelse i styrer og offentlige råd/utvalg og deltakelse i samfunnsdebatten.
Prisen ble første gang delt ut i 2007, da prisen gikk til professor Arne Jon Isachsen.
Vinneren av prisen må oppfylle et eller flere av disse kriteriene:
- Bidra til samfunnsmessige endringer basert på forskning og fagkunnskap gjennom forskningskommunikasjon, samarbeid med næringsliv og offentlige virksomheter, deltagelse i styrer og offentlige råd/utvalg.
- Allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer (muntlig og skriftlig, språk og bilde), både i tradisjonelle og digitale og sosiale medier.
- Tar initiativ til forskningskommunikasjon og inspirerer andre til forskningskommunikasjon
- Evnen til å få dialog og samarbeid med praktikere
- Kreativitet og nyskapende forskningskommunikasjon
Det legges spesiell vekt på forskningskommunikasjon som bidrar til samfunnsmessige endringer (bedre beslutninger, smartere måter å gjøre ting på og nye produkter og tjenester basert på forskningsresultater).
Tidligere prisvinnere:
- 2017: Hilde C. Bjørnland
- 2015: Øyvind Kvalnes
- 2012: Torger Reve
- 2009: Hilde C. Bjørnland
- 2008: Jørgen Randers
- 2007: Arne Jon Isachsen
Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.