Etter Metoo kan det være fristende for ledere å forby all bruk av alkohol. Er det mulig å beholde den hyggelige promillen, uten at det går over styr?

KOMMENTAR: Fanny Duckert og Øyvind Kvalnes om ledelse

Øl, vin og sterkere saker står gjerne på bordet når kolleger på en arbeidsplass samles til hyggelig lag.

I rette mengder kan alkohol bidra til felles nytelse og god stemning. Så kan overdreven bruk medvirke til å skape ubehagelige situasjoner. Det har Metoo-kampanjen gitt oss mange dramatiske eksempler på.

Hva kan ledere gjøre for å skape en ansvarlig alkoholpraksis?

Sosialt smøremiddel

I lys av historiene om overgrep og trakassering i jobbfylla kan det være fristende å sette foten ned og kreve totalavhold. Men da fjerner vi samtidig den betydelige gleden som kan ligge i å nyte et glass god vin eller en halvliter i lag med kolleger.

Alkohol påvirker både kroppen og hjernen. Når vi drikker, ser og hører vi dårligere og reagerer langsommere enn før. Samtidig opplever vi egne følelser og reaksjoner sterkere. Vi blir mindre kritiske og selvsensurerende.

Dette er noe av grunnen til at alkoholen kan fungere som et sosialt smøremiddel. Vi slapper mer av, blir utadvendte og livlige, prater mer, ler og danser lettere. Alkoholen kan få oss i godt humør, men svekker evnen til å fange opp og tolke andre folks reaksjoner på egen adferd. I påvirket tilstand har vi lettere for å misforstå og overse signaler om at vi er på vei over streken.

Den behagelige rusen

Den mest behagelige rusen, «selskapspromillen», oppnås på relativt lavt rusnivå – for de fleste 0,5–1,5 promille (opp til 3 halvlitere pils, eller 3–4 glass vin).

Den feilen vi lett gjør, er å drikke oss forbi dette nivået. Vi drikker for fort eller for sterkt og glemmer at det tar tid før alkoholen er fordelt rundt i kroppen. Alkoholkonsentrasjonen i blodet er stadig stigende mens vi drikker mer.

Dette betyr at hvis vi opplever en behagelig rus, men fortsetter å drikke for å få det enda hyggeligere, får vi en rask promilleøkning og risikerer å miste oversikten og styringen over oss selv.

Frikvarterfunksjon

I norsk kultur er alkoholens frikvarter-funksjon viktig. Vi har tradisjon for å gi hverandre større handlingsrom under rus enn i edru tilstand. Ved å vise oss selv og andre at vi drikker, setter vi en parentes rundt denne situasjonen. Vi prøver å skape en felles forståelse av at det vi nå gjør, i større grad skyldes alkoholen enn oss selv. Går det for langt, kan vi bebreide alkoholen.

Alkoledelse uten å tørrlegge

Så er det viktig å huske på at alkoholen ikke kan skape noe som ikke er der fra før. Den bare gjør det lettere å slippe løs det vi allerede har inne i oss. Den utageringen i fylla som ofte blir godtatt her i landet, er i mange andre kulturer uakseptabel. Metoo bidrar til å endre denne oppfatningen.

Den ansvarlige leder kan forebygge mange av de alkoholrelaterte problemene i egen organisasjon. Dette innebærer ikke nødvendigvis å tørrlegge alle sosiale arrangementer.

En kritisk gjennomgåelse av skjenkerutinene kan være nyttig. Hensikten må være å beholde den hyggelige promillen, uten at det går over styr.

Seks kjøreregler for alkohol

Her er seks råd til ledere:

  1. Erkjenn ditt eget ansvar for serveringen av alkohol på interne arrangementer.
  2. Sett et øvre tak på hvor mye alkohol som er tilgjengelig og informer om dette på forhånd.
  3. Kutt ut spriten.
  4. Server mye vann ved siden av, gjennom hele arrangementet.
  5. Ha rikelig med alkoholfrie alternativer gjennom hele kvelden.
  6. Ved å være leder, er du selv en viktig rollemodell, så vis et ansvarlig alkoholbruk.

Akkurat nå er den riktige tiden til å ta egen praksis rundt alkohol opp til vurdering. Det kan skje ved at leder bestemmer hva som skal gjelde heretter, eller ved å invitere egen ledergruppe eller organisasjon til å reflektere over hva som bør være rammene for alkoholbruk.

Medbestemmelse har den fordelen at det gir eierskap og forankring. Hvis noen skulle bli nostalgiske og lengte tilbake til tiden da spriten fløt, så kan det ha større tyngde å vise til at fellesskapet har bestemt dette, enn at det kom som et direktiv fra en bestemt leder.

Praksis rundt alkohol er så vesentlig for trivsel og velvære på jobb at det må være et lederansvar å sette opp gode kjøreregler.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagnes Næringsliv 12. februar 2018.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Psykolog Fanny Duckert ved Universitetet i Oslo og filosof Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på