Folk med makt kan bli fristet til å gjøre kritikkverdige ting. Det finnes vaksine mot slike fristelser.

DEBATT: Jan Terje Karlsen og Morten Emil Berg om ledelse

Livet er det tankene våre gjør det til. Mange mennesker lar seg styre av en fastlåst tenkemåte. De lar seg friste og handler raskt, uten å tenke seg om.

Alternativet er en læringsorientert tenkemåte. Da vurderer vi konsekvensene av adferden før vi handler. Det krever energi og selvdisiplin.

Hjernen er utviklet slik at den bruker minst mulig energi og tar raske avgjørelser for ikke å bli overlesset. Det er bra i enkelte situasjoner, men feil i andre. Vi bør derfor stoppe opp av og til å vurdere våre tanker, følelser og adferd.

Det finnes enkelte tanker som bidrar til å utløse gode handlinger, såkalte triggere. Vi har identifisert fire triggere som kan hjelpe oss til å takle kortsiktige fristelser og utvikle oss videre.

1. Selvinnsikt

Forfatteren O.A. Vinje var opptatt av at vi må se både vrangen og retten i en sak før vi tar avgjørelser. Dette er et tvisyn som utfordrer oss til å tenke oss om før vi handler.

Skal jeg først og fremst ivareta mine egne interesser eller skal jeg også ivareta andres interesser? Skal jeg følge mine spontane, kortsiktige følelser eller skal jeg også tenke langsiktige konsekvenser? God selvinnsikt kan utløse en veloverveid handling.

Å være ærlig overfor seg selv, legger grunnlag for endring og utvikling. Erkjennelse av feil er det første skrittet mot forbedring. Sigmund Freud mente at selverkjennelse er noe av det vanskeligste for mennesket å utvikle. Sokrates mente det var noe av det viktigste.

2. Empati

Å virkelig forstå hvordan et annet menneske opplever sin situasjon, kan endre våre tanker. Empati består av tre deler. Kognitiv empati er å forstå hvordan andre tenker, inklusive hvilke mentale kart de bruker. Emosjonell empati er å kjenne de samme følelsene som andre har. Omsorgsempati er å forstå det behovet et menneske har for å bli sett, hørt, respektert og ivaretatt. En slik forståelse av følelser danner et grunnlag for å utvikle tillit og samarbeid.

Har vi dyp empati er det vanskeligere å handle mot de ønsker og verdier et annet menneske har. Men det kan bli for mye empati. Hvis vi blir for sterkt involvert i andres følelser, kan vi oppleve en form for empati-smerte. Vi kan bli lammet av de sterke følelsene og ser ikke konstruktive løsninger. Kognitiv empati blir da viktig. Vi forstår godt hvordan og hvorfor en person føler som det gjør, men bevarer roen. Gode forslag kan presenteres.

3. Selvledelse

Folk bør ta regi og ta ansvar i eget liv. Det er fristende å skylde på omgivelsene dersom noe går feil. Vi må skille mellom det vi kan gjøre noe med, og det vi ikke kan gjøre noe med. Til syvende og sist er det individet som bestemmer hvordan det skal tenke og hvordan det skal handle.

God selvledelse krever selvdisiplin, mot, optimisme og mestringstro. Handling og måloppnåelse kan føre til belønninger i form av gode følelser. God selvledelse krever svar på tre spørsmål: Hvor er jeg? Hva vil jeg? Hvordan komme dit? Mahatma Gandhi hevdet at vi selv må være den endringen vi ønsker å se i verden.

4. Relasjoner

Familier, avdelinger og organisasjoner som lykkes, er ofte preget av en gi-kultur. Kulturen bygger på gode relasjoner. Medlemmene gir hverandre tilbakemelding, ros, og konstruktiv kritikk. Man støtter og utfordrer hverandre. Medlemmene fungerer som mentorer og lærere for hverandre.

Et team preget av gjensidig tillit gjør samarbeidet enklere. Tillit skapes ved at det praktiseres. Medlemmene forventer ikke nødvendigvis å få noe igjen. Man hjelper andre fordi det gir mening og en god følelse i seg selv. Vi kan imidlertid ikke bare gi og gi. Da kan man selv bli utbrent. Man må finne en balanse mellom det som tjener meg og det som tjener andre. Mennesker som er snille og gode til å gi, kan bli utnyttet av dem som er egoistiske. Flere avdelinger og organisasjoner er preget av en ta-kultur. Det gjelder å fremme egne interesser. Vi bør legge større vekt på å utvikle gi-kulturer.

Personlighet kan defineres som et relativt fast mønster i tanker, følelser og adferd, som et svar på utfordringer man står overfor. Bruk av triggere inviterer til en læringsprosess. Hensikten er å støtte og utfordre seg selv og andre til å leve et bedre liv.

Alle er utsatt for fristelser. Fokus på selvinnsikt, empati, selvledelse og relasjoner kan hjelpe oss å ta kloke beslutninger. Mennesker som lærer, kan komme sterkt tilbake.

Referanse:

Denne artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 27. mars 2018 (publisert på nett kvelden før).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Jan Terje Karlsen ved Handelshøyskolen BI og Morten Emil Berg.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på