Om energiaksjer trekkes ut av referanseindeksen til Oljefondet, vil det antagelig inspirere til flere kreative forslag og politisk spill.
DEBATT: Espen Henriksen og Thore Johnsen om Oljefondet
Thøgersen-utvalget anbefaler at energiaksjer forblir i SPUs (Oljefondets) referanseindeks. Til tross for at utvalget har fått berettiget kritikk for analytiske svakheter, logiske brister og unødig polemikk, så reflekterer konklusjonen en viktig avveining.
Vil det redusere risikoen?
Spørsmålet utvalget vurderte, var om uttrekk av energiaksjer fra Oljefondets portefølje vil redusere risikoen knyttet til Norges nasjonalformue.
Avveiningen er ifølge utvalget:
På den ene siden vil det være en relativt liten risikoreduksjon om energiaksjer fjernes fra referanseindeksen.
På den andre siden er det fare for at hele fondskonstruksjonen settes i politisk spill om uttrekk blir vedtatt nå. Deler av den enorme risikoreduksjonen som realiseres i dag, vil da kunne gå tapt.
- Les også: Bør Oljefondet eie oljeaksjer?
Det enkle har antagelig vært det beste
Referanseindeksen – indeksen som i stor grad bestemmer porteføljen til Oljefondet – har så langt vært åpen, enkel å kommunisere og bredt forankret; det enkle har antagelig vært det beste.
Referanseindeksens enkelhet har vært et effektivt bolverk mot forslag om å bruke fondet for kostbar symbolpolitikk.
«Å skille klinten fra hveten» stammer fra en gammel oversettelse av Matteus 13:25. I den moderne oversettelsen heter det: «mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten».
Å fjerne energiaksjer fra referanseindeksen er antagelig hvete, men uten ytterligere kriterier åpner det for at andre sår ugress.
- Les også: Ny suksessformel for Oljefondet
Kreative forslag og politiske spill
Om energiaksjer trekkes ut av referanseindeksen til Oljefondet, vil det antagelig inspirere flere kreative forslag og politisk spill.
Om uttrekk blir vedtatt uten at dette er forankret i klare og etablerte økonomiske kriterier, så vil det bli vanskeligere for de folkevalgte å stå imot de andre forslagene som måtte komme.
En fenomenal suksess
Opprettelsen og forvaltningen av Oljefondet har i det store og hele vært en fenomenal suksess. Da olje- og gassreserver ble oppdaget på kontinentalsokkelen, ble ikke nasjonalformuen med ett bare større, men den ble også mye mer risikabel.
For å redusere risikoen ble teoretiske økonomiske prinsipper satt ut i praksis og en prosess startet for å omplassere formue fra olje- og gassreserver til global portefølje av aksjer og obligasjoner.
Den finansielle verdiskapingen i fondsmodellen kommer nesten utelukkende fra denne risikoreduksjonen av nasjonalformuen.
Mork-utvalget la også nasjonalformuesperspektivet til grunn for sitt råd om aksje- og obligasjonsandeler i Oljefondet. Norges Bank annonserte i november i fjor at de endelig vil legge et bredere og økonomisk sett riktigere perspektiv til grunn for sine strategiske råd.
Enkelthet og transparens
Samtidig har enkelhet og transparens vært bærende prinsipper for forvaltningen av den finansielle delen av nasjonalformuen.
Disse prinsippene har antagelig vært nødvendige forutsetninger for bred politisk oppslutning om fondsmekanismen og forvaltningsstrategien – og dermed også for den enorme finansielle verdiskapingen. De har sannsynligvis også vært til uvurderlig hjelp for våre folkevalgte når de har stått opp mot kreative forslag for å bruke fondet for kostbar symbolpolitikk.
Selv om det eneste faglig forsvarlige er å vurdere Oljefondet som en del av nasjonalformuen, vil det uten ytterligere økonomisk forståelse og disiplin kunne lede til et nær uendelig antall tilpasninger. Alle disse er ikke praktisk gjennomførbare. En slik mengde av mulige tilpasninger vil også kunne benyttes av dem som søker politisk markering uten omtanke for kostnadene for fellesskapet.
Da kan hele forvaltningsmodellen settes i spill.
Må kunne skille gode fra dårlige forslag
Uten faglig disiplin og en klar målestokk som skiller de gode fra de dårlige forslagene, vil uttrekk av energiaksjer kunne være et risikabelt valg. For å operasjonalisere en faglig forsvarlig tilnærming er det nødvendig å etablere et sett klare, robuste kriterier for å vurdere om et forslag vil bidra til verdiskaping, vil styrke modellen, og om det økonomiske bidraget er tilstrekkelig stort.
Bevisbyrden bør alltid ligge hos dem som foreslår et avvik fra den enklest mulige referanseindeksen.
Politikerne står overfor en viktig avveining. Den enorme finansielle verdiskapingen fra etableringen av Oljefondet kommer nesten utelukkende fra risikoreduksjon av nasjonalformuen. Den ytterligere risikoreduksjonen ved å fjerne energiaksjer fra referanseindeksen vil være liten til sammenligning.
Inntil det er etablert robuste kriterier for å evaluere forslag om å endre sammensetningen av referanseindeksen, har Thøgersen-utvalget gjort en rimelig avveining.
Uttrekk av energiaksjer er sannsynligvis hvete, men vi trenger like fullt kriterier som skiller det fra klinten – eller som vi foretrekker å si på Ringerike og i Fredrikstad: skiller snørr fra barter.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 7. september 2018 (og på dn.no dagen før) med overskriften «Å skille klinten fra hveten».
Tekst: Førsteamanuensis Espen Henriksen, Institutt for finans ved Handelshøyskolen BI, og professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.