Trenger vi å frykte kunstig intelligens? Nei, den er og blir kunstig. Din gunstige intelligens trumfer kunstig intelligens, skriver Trond Kjærstad.

KOMMENTAR: Trond Kjærstad om intelligens

Kunstig intelligens er i ferd med å revolusjonere både hverdagslivet og arbeidslivet, på godt og vondt.

På den ene siden skal kunstig intelligens løse all verdens problemer, som å kjøre bilen for oss, stille bedre diagnoser om hva som feiler oss og deretter helbrede/forbedre oss, utstyre hver og en av oss med en allvitende personlig assistent og overta en masse tungt arbeid.

På den annen side synes vi kanskje den kunstige intelligensen er for smart. En ting er at den kan ta jobben fra oss, enten vi er bussjåfører, leger eller industriarbeidere. Enda verre er det at kunstig intelligens nå snart vil kunne overgå den menneskelige, og dermed muligens kvitte seg fullstendig med oss.

Maskinene smartere enn mennesker?

Tungvektere som Elon Musk, Bill Gates og ikke minst Stephen Hawking har høylytt advart mot øyeblikket hvor maskinene ukontrollert passerer oss mennesker i intelligens. Poenget deres er at i det øyeblikket er vi prisgitt en intelligens som ikke nødvendigvis vil oss vel. En skremmende tanke. Det er heldigvis ganske dårlig tenkt.

Dystopier med alt for smarte maskiner har vært tematisert på film i mange tiår, fra 2001 - A Space Odyssey via Matrix og Terminator til mer uskyldige Her.

Tanken om at mennesket skal begå hybris og skape et Frankensteinmonster etter en høyteknologisk tukling med skaperverket, opptar mange. Men er faren virkelig overhengende?

Hvorfor stilles ikke det helt banale spørsmålet: «Hvis vi mennesker har en hjerne som fortsatt er mange ganger mer komplisert enn de mest avanserte datamaskiner, hvorfor er maskinene da tilsynelatende så mye smartere enn oss?» Kan det være at vi kan noe annet, at maskinene mangler noe vesentlig som skiller dem avgjørende fra oss?

Maskinene forbløffer og briljerer

Kunstig intelligens som fagfelt er mye eldre enn den siste hypen skulle tilsi. Allerede på 1960-tallet forbløffet teknologien ved å klare oppgaver som vi mennesker trodde oss ganske gode på.

Selv svært enkle maskiner briljerer innen hukommelse og beregning på et nivå som er vår egen kapasitet langt overlegen. Dette bør jo strengt tatt ikke være noe problem. Det er jo flott at de utfører oppgaver vi selv ikke klarer.

Problemet er heller at vi hardnakket påstår at disse samme egenskapene er det som utgjør vårt vesen, at denne type intelligens er noe unikt menneskelig som skiller oss fra alle andre arter. Det er her den logiske bristen oppstår.

Hva er farlig med kunstig intelligens?

Vi mennesker har til alle tider laget redskaper som har forlenget eller forsterket vårt ganske skrøpelige utgangspunkt. Fra de enkleste steinøkser til biler og fly har vi holdt oss med verktøy som kan gjøre ting kroppen alene ikke kan. Dette har stort sett vært betraktet som svært gunstig. Så hva er annerledes og farlig med kunstig intelligens?

Det som plager oss, er at maskinene tilsynelatende kan mer enn oss på det unikt menneskelige feltet intelligens. De er så og si inne på våre enemerker. Men dette er en gedigen misforståelse. Det forskningen på kunstig intelligens viser, er slett ikke at menneskets intelligens er overgått av den kunstige.

Verdens mest avanserte intelligens

Tvert imot viser den at menneskelig intelligens, våre unike egenskaper, består av noe helt annet enn det vi vanligvis tenker på som intelligens. Nei, vi er ikke sterke på beregning og hukommelse. Bedre enn mange andre dyrearter, ja vel, men ikke mer enn sånn passe likevel.

Hjernen vår er derimot gjennom evolusjonen konstruert for å mestre områder som ligger langt bortenfor kunstig intelligens

Vi har en unik evne til å forestille oss ulike situasjoner og en innebygd trang til å kommunisere med andre. Dette gir opphav til en rekke eksklusivt menneskelige fenomener som abstrakt språk, nysgjerrighet, kreativitet og fremfor alt meningsproduksjon, alt sammen i tjeneste for en levende organisme som forsøker å overleve og reprodusere seg i et dynamisk miljø.

Vi har verdens mest avanserte intelligens. Den er bare ikke utviklet for å memorere tallrekker, men for å utforske verden som et sosialt vesen, skape mening og dermed kunne forutsi noe om den. Dette er vårt virkelige fortrinn. Dette er ikke kunstig intelligens, men gunstig intelligens.

Vi er alle født med gunstig intelligens

Det fine er at vi alle er født med gunstig intelligens. Forestillingsevne, nysgjerrighet og kreativitet er så og si menneskets adelsmerke. Vi deler alle en innebygget evne til å kunne forestille oss andre måter å gjøre ting på, og det er vi faktisk alene om.

Hver eneste dag viser vi eksempler på kreativitet i det små. Hver gang du går en ny vei til jobben, finner en ny måte å åpne det gjenstridige syltetøylokket på eller forteller en vits, er du kreativ. Og når du deler nye innsikter med andre, øker du også andres repertoar av forestillinger.

Dette er vi mennesker alene om, og forskningen på kunstig intelligens har knapt begynt å forstå hvordan vi gjør dette. Men vår forestillingsevne, vår nysgjerrighet, våre mentale modeller og metaforer, våre fantasier og drømmer, er en så naturlig del av det å være menneske, at vi ikke verdsetter hvor unikt det er.

Kunstig intelligens blir ikke mennesker

Mange av forskerne innen kunstig intelligens er selvsagt klar over at de arbeider med en svært avgrenset form for intelligens.

Avgrunnen mellom vår gunstige intelligens og maskinenes kunstige intelligens underkommuniseres, og den overskygges av den ganske riktig enorme fremgangen innen maskinlæring de seneste årene. Den fremgangen gjør ikke tanken om at maskinene skal overta verden fra oss mennesker mer forestående

Det er rett og slett ingen grunn til å tro at kunstig intelligens, om den så blir enda raskere til å lære, beregne og memorere, vil oppføre seg som mennesker. Den er og blir kunstig. Det er fra oss selv faren eventuelt kommer.

Skulle verden gå under på grunn av kunstig intelligens, er det ikke på grunn av at maskiner blir smartere enn mennesker, men fordi vi selv misbruker dette avanserte verktøyet. Det er ingen grunn til å være redd for kunstig intelligens. Det holder lenge med vår egen kortsiktige, emosjonelle og ofte irrasjonelle, men tross alt gunstige intelligens.

Referanse:

Kjærstad, Trond (2018): Gunstig intelligens. Fagbokforlaget.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for BI Business Review, og første gang publisert 5. september 2018.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Høyskolelektor II Trond Kjærstad, Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på