Både omdømme og etikk er i spill når en konsulent gjør en tabbe og må vurdere sitt neste trekk.
LEDERENS VERKTØYKASSE: Øyvind Kvalnes om ledelse
Konsulenten sitter i taxi på vei fra Værnes flyplass til Trondheim sentrum når han innser at han har gjort en kjempetabbe. På flyturen gjorde han de siste forberedelsene på presentasjonen han skal holde for klienten.
Han bladde gjennom arkene, og noterte nye momenter med blyant i margen. Nå leter han febrilsk etter papirene. De er borte. Han må ha glemt dem igjen i flyet. Krise!
Skrekkhistorie ble virkelighet
Arkene inneholder sensitiv informasjon om klientens planer og strategier. Hvis de kommer i feil hender, er helvete løs, både for han personlig, for arbeidsgiveren hans og for klienten.
Alle vet at det er dumt å ha med seg sensitive presentasjoner på papir på reise, og har hørt skrekkhistorier om folk som har glemt dem igjen. Nå har det skjedd ham. Hva skal han gjøre nå?
- Les også: Når det tvilsomme blir vane
Håpe på det beste?…
Konsulenten har to hovedalternativer:
- Å la være å gjøre noe, og håpe på det beste.
- Foreta seg noe, for eksempel søke råd hos egen leder, forsøke å få tak i papirene, kontakte klienten eller endre handlinger.
Den første strategien er svært risikabel. Det er kanskje liten sannsynlighet for at noen finner papirene og gjør bruk av dem. Men det vil være et utfall med alvorlige negative konsekvenser.
Hva om han later som ingenting, og blir avbrutt halvveis inn i presentasjonen sin av at noen kommer inn i rommet og vifter med arkene han har glemt igjen på flyet? Det vil være både pinlig og ødeleggende for egen troverdighet.
….eller innrømme tabben?
Flere av variantene av den andre strategien handler om å innrømme egen feil, og mobilisere folk omkring til innsats for å minimere skade.
Jeg har diskutert eksempelet med erfarne konsulenter, som mener at første skritt er å kontakte egen leder og forklare situasjonen. Så må de i fellesskap finne ut hvordan klienten skal informeres, og hva som kan gjøres for å få tak i den bortkomne presentasjonen, så raskt som mulig.
Det kan være klokt å ta rask kontakt med klienten, forklare hva som har skjedd, og gjøre en felles innsats for å spore opp papirene før det er for sent.
Navigasjonshjulet
Situasjonen som konsulenten befinner seg i, rommer alle de seks dimensjonene som Einar Øverenget og jeg har presentert i Navigasjonshjulet, en figur som kan brukes til å reflektere om hva som er rett og galt i organisasjonslivet.
- Det finnes en juridisk side, som handler om hvilket handlingsrom norsk lov gir for aktøren.
- Så kan aktøren være en del av et fellesskap hvor det eksisterer et sett med kjerneverdier, som angir profesjonens eller organisasjonens identitet.
- Den enkelte kan spørre seg hva som kjennes moralsk riktig å gjøre i denne situasjonen. Hva sier magefølelsen og den moralske intuisjonen?
- Omdømme er også en vesentlig dimensjon å ta hensyn til. Egen adferd vil kunne påvirke andres oppfatninger om hvor troverdig du er som person og i hvilken grad en kan stole på denne organisasjonen.
- En kan også spørre seg hva slags økonomiske konsekvenser ulike alternativer kan ha.
- Og til sist, hvordan vil egen adferd stå seg i lys av etiske prinsipper.
Artikkelen fortsetter etter illustrasjonen.
Navigasjonshjulet kan hjelpe deg til å tenke over hva som er rett og galt. Illustrasjon: Øyvind Kvalnes og Einar Øverenget.
Når jeg hører konsulenter tenke høyt sammen om dette eksempelet, blir skillet mellom etikk og omdømme ekstra sentralt.
Flere argumenterer for at det er viktig å orientere klienten tidlig, og innrømme egen feil, fordi det i lengden styrker omdømmet. Det tar seg godt ut å være åpen, også om egne tabber som har potensial for å ramme klienten, siden det kan gjøre at en fremstår med troverdighet.
Dette argumentet vil være svakere hvis (1) klienten har en ledelse som tidligere har reagert kraftig på tabber, eller (2) sjansene for oppdagelse er bortimot null.
Må tåle dagens lys
Et etisk argument for åpenhet vil ikke kalkulere inn sannsynligheten for at tabben blir oppdaget, eller sjansene for at klienten vil ta en innrømmelse ille opp eller ikke.
Etikkens offentlighetsprinsipp sier at handlingene du utfører, bør tåle dagens lys, uavhengig om de faktisk blir oppdaget og får oppmerksomhet, eller ikke. Valget står mellom å holde tabben for seg selv og håpe på det beste, eller innrømme den overfor egen leder og andre som er berørt, av hva som skjer videre.
Beslutningen bør fra et etisk ståsted – utledet fra offentlighetsprinsippet – tåle dagens lys helt uavhengig av hvor sannsynlig det er at ting utfolder seg på den ene eller den andre måten.
Referanser:
Kvalnes, Ø og Øverenget, E (2012). «Ethical Navigation in Leadership Training». Etikk i praksis. 6 (1) 58–71.
Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 24. september 2018 (og på dn.no dagen før).
Tekst: Filosof og førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.