Økonomene har fått deler av skylden for finanskrisen. Er det riktig, og hvis det er riktig, hva har de lært?
KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om finanskrisen
Det er ti år siden verdensøkonomien vaklet på kanten av stupet. I statusoppgjøret for hva vi har lært, kritiseres samfunnsøkonomene for ikke å ha forhindret eller forutsett krisen. Er kritikken berettiget?
Delvis.
Rollen gjeld spiller var ikke tilstrekkelig forstått. Og før finanskrisen var økonomifaget preget av overdimensjonert tiltro og selvsikkerhet. Tiltroen viste seg i tilnavnet til USAs sentralbanksjef Alan Greenspan, «Maestro», altså dirigenten.
Selvsikkerheten ble tydelig i en tale av nobelprisvinner Robert Lucas i 2003, der han sa at «det sentrale problem med å unngå depresjoner har – for alle praktiske formål – blitt løst».
I dag har tiltro og selvsikkerhet mer kledelige størrelser.
En bukett av antagelser
Faget skal ikke bebreides altfor hardt for ikke å ha spådd finanskrisens dato. De færreste fag har så presise verktøy.
En lege kan ikke undersøke en 30-åring og gi presise prediksjoner for dødsdatoen. En ingeniør kan ikke undersøke en bro, og angi dagen den vil bryte sammen. Men de kan si at pasienten har høyt blodtrykk og at broen har strukturelle svakheter. Dette er en type diagnoser som økonomer kjenner seg igjen i, og i forkant av finanskrisen pekte flere på urovekkende høy kredittvekst.
- Faglig påfyll? Se våre kurs innen finans og økonomiske verktøy
Det er imidlertid noe selvgratulerende over å forsvare faget med at analysene var passe presise. Husk forfatter Upton Sinclairs ord om at det er vanskelig å få en mann til å forstå noe hvis inntekten hans avhenger av at han ikke forstår det.
Mange økonomers karriere og selvoppfattelse står og faller på en bukett av antagelser om menneskelig adferd. Det finnes dogmatiske økonomer som ikke vil skifte mening når verden endrer seg. Forskere kan overdrive antagelser, sjargong og matematikk i små, spesialiserte problemstillinger, mens de store sammenhengene blir smilt av.
Skjørhet i systemet
Imidlertid er det gode tendenser. Det finnes unge økonomer som ønsker å lære av fysikere og informatikere når de modellerer knekkpunkter og skredfenomener. Det er økonomer som lytter til psykologer og sosiologer når de forsøker å forstå betydningen av omgivelser og begrenset informasjon.
Samtidig skal økonomifaget krediteres for ofte å stille det ubehagelige spørsmålet: Hvordan vet du egentlig det du sier du vet?
- Praktisk nettkurs: Personlig økonomi
Om hundre år vil trolig økonomifaget bruke simuleringer i stedet for deriveringer. De vil ha laboratorier og eksperimenter i stedet for sekundære kilder og datagraving. Inntil da har økonomer lært at selv om gjeld ser ut som et nullsumspill – at Olas gjeld og Pers fordring på 1 million oppveier hverandre – vil realressurser stå ledige mens sorteringen av hvem som skylder hva, pågår.
Da står vi igjen med å si noe sånt om dagens verdensøkonomi: Meget lav rente meget lenge skaper skjulte skjevheter. Med en euro innført av politiske grunner, et Russland som saboterer og et Kina med en uoversiktlig cocktail av kommando og marked, så finnes det skjørhet i systemet. Legg til en president i USA uten selvkontroll og ulmende handelskrig – og det ser … litt guffent ut. Men noen dato får du ikke.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Aftenposten 15. oktober 2018 (og på nett dagen før) under vignetten «Signert».
Tekst: Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI.