Ser vi et stemningsskifte som innebærer at byråkratene sitter løsere i stolen? Bør det bekymre oss?
DEBATT: Jan Fougner om populisme og byråkrati
Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme? Mye tyder nettopp på det.
Rådmenn må gå på dagen i et omfang vi aldri tidligere har sett i Norge, og eksempler på etatsledere som ikke får fornyet sine åremål, er mange.
Hver enkelt sak kan sikkert forklares, men det er likevel viktig å tenke igjennom om det vi ser ikke bare er en rekke enkeltsaker, men et stemningsskifte som innebærer at byråkraten sitter løsere i stolen.
Informerte valg
Det er ukontroversielt å ta utgangspunkt i at politiske beslutninger må være informerte. Politikerne behøver rimelig kunnskap om beslutningens antatte positive og negative virkninger.
Politiske beslutninger må derfor utredes og forberedes slik at beslutningstageren har et best mulig grunnlag for å bestemme hvordan en målsetting skal realiseres.
All norsk forvaltning bygger derfor på grunnprinsippet om at en beslutning nettopp må hvile på et saklig og forsvarlig grunnlag. Byråkratens oppgave er å sørge for denne utredningen.
Mer enn olje
Det er aldri slik at en beslutning bare har positive og ønskede effekter. Det er byråkratens oppgave å peke på antatte negative effekter og gi råd om hvordan disse kan avhjelpes. Det er ikke tvil om at det kan være krevende å håndtere motforestillinger. Byråkraten blir derfor ikke sjelden oppfattet som brysom.
Når vi i Norge på de aller fleste områder har hatt en mer gunstig utvikling enn nesten alle land vi sammenligner oss med, skyldes det ikke bare oljen. Det er også et resultat av at vi har hatt dyktige og fornuftsorienterte politikere som har anerkjent og hatt respekt for den «brysomme» byråkraten.
Det har gjort det mulig å bygge opp institusjoner med lojale fagfolk som med integritet og stolthet har forvaltet på vegne av stat og kommune.
- Les også: Fire råd mot populismedrivere
Langsomhet i populismens tid
Vi lever i en tid hvor umiddelbar handling for å håndtere øyeblikkets agenda synes stadig viktigere og hvor populisme og ikke ansvarlighet belønnes med velgere.
Da vil byråkraten gradvis kunne bli opplevd som mindre nyttig og mer som virkelig brysom. Byråkratiet maler for langsomt, og det kan bevisst eller ubevisst vokse frem et ønske om et samarbeidsvillig embetsverk som leverer og ikke stiller spørsmål.
Er det dette vi ser tegn til i Norge i dag? Meningene om det vil sikkert være delte, og noe entydig svar finnes heller ikke. Men problemstillingen må anerkjennes og diskuteres langs flere akser.
Én dimensjon handler om byråkratens rettsvern. Det er en velkjent sammenheng mellom trygghet i rollen og grad av stillingsvern. Midlertidige og innleide har det svakeste stillingsvernet, og det blir vanskeligere for den ansatte å fylle rollen på en god måte.
Den fast ansatte er tryggere, og det er denne tryggheten som sammen med tradisjonen for flat struktur, tillit og samarbeid har gitt et effektivt og produktivt norsk arbeidsmarked.
Rådmenn på oppsigelse?
I Norge er det ikke foretatt noen samlet vurdering av byråkraters arbeidsrettslige stilling og betydningen av det. Er omfanget av fallskjermavtaler for rådmenn blitt så stort at vi må sies å ha rådmenn på konstant oppsigelse? Er omfanget av åremål for etatssjefer så stort at ledelsen egentlig er midlertidig?
Det finnes heller ikke noe samlet regelverk for byråkrater i stat og kommune. Det er ikke opplagt at det er riktig.
Ansvaret for å tenke på dette, om det er et virkelig problem og om noe kan gjøres med det, ligger til slutt hos regjeringen. Kanskje en byråkrat bør forberede saken?
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 16. desember 2018.
Tekst: Jan Fougner, advokat i Wiersholm professor II, Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI.