Valg mellom fast og flytende rente bør tas ut fra vilje og evne til å håndtere risiko, ikke ut fra hva vi tror om hvordan renten vil utvikle seg.

KOMMENTAR: Pål Korsvold om fast eller flytende rente

Den 27. november 2018 hadde Dagens Næringsliv over tre sider en reportasje hvor det ble diskutert om man bør velge fast eller flytende rente på lån.

Problemet er imidlertid at reportasjen, eller i alle fall de som ble intervjuet, konsentrerer seg om hva som er mest fordelaktig, fast eller flytende rente. Og fordelaktig betyr her tydeligvis at låntager ender opp med lavere rente med flytende rente enn ved fast rente.

Således siteres sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank: «Basert på våre prognoser, så mener vi det er et godt veddemål å binde renten». Riktignok henter han seg delvis inn igjen litt senere ved å påpeke at han «er forsiktig med å anbefale folk å binde renten ut ifra argumentasjonen om at det vil lønne seg».

Kjernen av problemet

Her er vi ved kjernen av problemet fordi det er ingen ting som tyder på at noen (bortsett kanskje fra sentralbanksjef Øystein Olsen) kan prognostisere fremtidige norske renter bedre enn det man kan observere fra markedsdata for langsiktige renter.

Med andre ord, man bør ikke ta beslutning om fast eller flytende rente på grunnlag av prognoser på fremtidige renter.

Evne og vilje til å håndtere risiko

Hvordan bør så beslutningen om fast eller flytende rente tas? Ikke ut fra forventninger om fremtidige renter men ut fra låntagers vilje og evne til å håndtere risiko.

Over lengre perioder er flytende rente typisk i gjennomsnitt lavere enn fast rente fordi sistnevnte er en form for forsikring. Og som med vanlig forsikring må man betale en premie for å forsikre seg.

Tåler du høyere renter?

Når det gjelder renter kommer risikopremien indirekte til uttrykk ved at flytende renter over tid har tendens til å ligge under faste renter. Og flytende renter fluktuerer, hvilket innebærer en risiko for låntager (og långiver, for øvrig).

Rentebeslutningen bør derfor tas ut fra låntagers evne til å tåle et mulig høyere rentenivå i fremtiden. Hvis man for eksempel er en husholdning med stort boliglån i forhold til inntekt og formue, bør man trolig velge fast rente. Men hvis låntagers økonomiske situasjon er den motsatte, bør man trolig velge flytende rente.

Norges Bank har faktisk sagt noe om risikoen (sitert i nevnte reportasje i Dagens Næringsliv): «Ifølge Norges Bank er det en sannsynlighet på rundt ti prosent for at boliglånsrenten stiger til rundt seks prosent i løpet av de neste tre årene».

Kan man tolerere konsekvensen av en slik renteøkning for familiens økonomi, bør man velge flytende rente. I motsatt fall bør man velge fast rente. Og man bør for øvrig også velge fast rente med lengst horisont (ti år ifølge reportasjen).

Dette er også implikasjonen av kollega Dag Jørgen Hveems kommentar i reportasjen at «de fleste nordmenn vil være i stand til å tåle en renteoppgang, men det er noe den enkelte må vurdere».

Sikre deg eller ikke?

Valget mellom fast og flytende rente er tilsvarende det man står over for når man skal velge faste eller flytende strømpriser, sikring («fast») av valutainntekter eller valutautgifter, eller brannforsikring («fast»).

Over tid er det fordelaktig å velge flytende renter, flytende strømpriser, ikke sikring av valuta og ikke brannforsikring i den forstand at de flytende alternativene er lavere enn de faste. Men konsekvensene av et lite sannsynlig utfall (brann) er slik at de fleste vil og bør velge brannforsikring (noe jo bankene stort sett derfor forlanger når de gir lån).

Konsekvensene av å ikke sikre seg med faste renter eller faste strømpriser eller fast valuta er imidlertid langt mindre enn ved at ens hus brenner. Her må den enkelte vurdere konsekvensene for ens økonomi ved at rentene og strømprisene stiger, eller at valutakursen endrer seg ufordelaktig.

Hva banken bør gi råd om

Og det er her bankene bør gi råd. Ikke med gjetninger om fremtidig rentenivå (noe heller ikke de er spesielt gode på), men med vurdering av kundens evne til å håndtere mulige eller sannsynlige endringer i rentenivået.

Det er således evnen til å håndtere risiko som bør være grunnlaget for valget, ikke (usikre) prognoser om fremtidige renter.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 1. desember 2018 med overskriften «Fastrente håndterer risiko».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor emeritus Pål E. Korsvold, Institutt for finans ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på