Professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen introduserte nylig en ny trinnvis prosess for å lykkes med å ta samfunnsansvar (CSR).

Kan du fortelle meg hvordan begrepet «samfunnsansvar» oppsto?
- Begrensede ressurser har alltid vært et problem. Men helt siden den industrielle revolusjonen og starten på masseproduksjonen har den negative sosiale og miljømessige påvirkningen av handel blitt stadig tydeligere. Vi får informasjon om oljeutslipp og barnearbeid på direkten gjennom TV og sosiale nettverk verden over. Dette har ført til skepsis og kritikk mot selskaper. Derfor har interessen for samfunnsansvar økt enormt. Vi kan ikke lenger bare ødelegge miljøet, tømme ressursene og unngå å gi grunnleggende rettigheter til arbeiderne.

Når begynte akademikere å studere samfunnsansvar?
- Brundtland-kommisjonen, ledet av statsminister Gro Harlem Brundtland, introduserte dette moderne begrepet i sin rapport fra 1987: «Bærekraftig utvikling». Det var en skikkelig kickstarter. Selvfølgelig var dette ikke første gang noen hadde tenkt på disse problemene. Det fantes dem som tenkte på disse spørsmålene tilbake på 1920- og 1950-tallet. Det hevdes ofte at Nobels økonomiprisvinner Milton Friedman var mot samfunnsansvar i sin berømte artikkel «The Social Responsibility of Business is to Increase Its Profits», som ble utgitt i The New York Times i 1970. Jeg mener derimot at han er feiltolket. I dag har bedrifter som ønsker å tjene penger, blitt nødt til å tenke på bærekraft. Å handle ansvarlig er lønnsomt – hvis det gjøres riktig. Friedman var imot selskapsfilantropi basert på bedriftslederes personlige preferanser, og at selskapene skal ta på seg ansvar som egentlig tilfaller myndighetene.

Så samfunnsansvar er ikke det samme som å være involvert i filantropi?
- Nei. Å gi penger til gode formål og veldedighetsorganisasjoner som ikke har noe å gjøre med din faktiske virksomhet, er selvfølgelig bra. Men samfunnsansvar dreier seg om å handle ansvarlig i det du faktisk gjør hver dag. Du kan for eksempel bruke minst mulig emballasje for å pakke produktene dine slik at prosessen blir billigere og mer effektiv samt for å redusere transportkostnadene dine. Hvorfor ikke redusere avfall og bruke LED-lyspærer for å spare energi og redusere kostnadene på lang sikt?

Som du sa: «lønnsomt – hvis det gjøres riktig.»
– Ja. Noen synes kanskje det etisk tvilsomt: «Handle ansvarlig for å spare penger? Gjør vi det ikke for å være snille?» Vel, hvis du ikke tjener penger, vil du heller ikke være i stand til å være snill. Alle bedrifter er opptatt av å tenke på fremtiden, og mange snakker fint om tiltak. Overraskende mange av dem har imidlertid ingen anelse om hvordan man egentlig skal håndtere samfunnsansvar. Det holder ikke bare å ha en direktør for samfunnsansvar – en ensom sjel i organisasjonen – som skal gjennomføre dette alene. Ja, og denne personen er ofte en kvinne! Disse problemene og løsningene må være en del av den overordnede strategien din, i alt fra finansiering til markedsføring til HR og kommunikasjon.

Det er vel viktig å like arbeidsplassen sin og det man gjør også?
- Det er veldig viktig, og det blir stadig viktigere! Studentene mine er veldig, veldig opptatt av dette – langt mer enn hva de var tidligere. De er selvfølgelig interessert i å tjene penger. Men de er også langt mer opptatt av at jobben de utfører er en del av identiteten din som menneske.

Er de unge mer villig til å endre atferd også?
- Vel, det er vel det store spørsmålet. Slik det ser ut i dag ... er de vel ikke egentlig det. Men bedrifter kan gå foran for å bidra til å endre denne atferden.

Vi har blitt opplært til å tenke at det å kjøpe ting gjør oss lykkelige.
- Vi ser vanligvis på et lands bruttonasjonalprodukt for å måle lykke. Men er det egentlig tilfelle? Hvis det er det, hvorfor er da landene som vanligvis kommer best ut på The World Happiness Index, også på topp i bruken av antidepressiva? Det er veldig interessant å se hvordan vi verdsetter forskjellige ting i ulike kulturer.

Betyr begrepet «samfunnsansvar» forskjellige ting i ulike deler av verden også?
- Det gjør det. I enkelte land kan det dreie seg om kampen mot barnearbeid. Et annet sted kan det være forbundet med Volkswagen-skandalen, hvor ett av verdens mest respekterte selskaper ble tatt for å jukse med utslippsteknologiene. Dette førte til redusert merkeverdi. Og et stort fall i aksjekursene.

Du har utviklet en fempunktsmodell som du ga en kort presentasjon om nylig.
- Ja. Kartlegge, teste, lansere, gjennomføre, rapportere. Først bør dere finne ut hva dere kan gjøre. Programmet må forankres i og støttes av toppledelsen. Videre bør det settes sammen en gruppe fra hele bedriften, med representanter fra alle avdelingene. Du kan bruke FNs bærekraftsmål og finne ut hvilke mål som er mest relevante for din bedrift. Utvikle en plan med konkrete mål. Presenter disse planene til kunder, leverandører og miljøorganisasjoner. Be om innspill og oppdater målene basert på tilbakemeldingene. Start planen og sørg for at alle ansatte blir involvert. Gjør planen til en del av hverdagen på arbeidsplassen. Gjennomfør planen: Følg opp. Når du målene dine? Hvis du ikke gjør det – finn ut hvorfor. Uventede ting vil skje. Lær av dem. Og til slutt: Rapporter. Stå ansvarlig. Vær åpen og ærlig. Hva fungerte og hva fungerte ikke? Fortsett arbeidet.

"Bedrifter som ønsker å tjene penger, må tenke på bærekraft. Å handle ansvarlig er lønnsomt – hvis det gjøres riktig."

Caroline Dale Ditlev-Simonsen

Professor

Du har lest hundrevis av rapporter om bærekraftig utvikling. Gir de mer mening nå enn før?
- Absolutt, selv om noen selskaper liker å tro at en stor, tykk rapport på glanset papir automatisk overbeviser mer enn en kortere men konsis rapport gjør. En tykk rapport kan være fylt med visjoner og varmluft. Vis meg tallene!

Hvordan påvirker BI samfunnet negativt?
- Gjennom CO2-utslippene, på grunn av de mange flyreisene. Hva kan gjøres for å endre det? Vi kan for eksempel øke bruken av videokonferanser. Bygge flere rom som er egnet for videokonferanser og sørge for å ha teknisk hjelp i bakhånd hvis det oppstår IT-problemer. Men der hvor BI kan ha størst positiv innvirkning på bærekraft, er gjennom undervisningen. BI er den første norske utdanningsinstitusjonen som har meldt seg på PRME (Principles for Responsible Management Education), som blant annet skal utvikle fremtidige studenters evne til å skape bærekraftig verdi for selskaper og samfunnet som en helhet og arbeide for en inkluderende og bærekraftig global økonomi.

Hvor viktig er regulering og regjeringens politikk i denne sammenhengen?
- Når politikerne øker prisen på plastposer, får det øyeblikkelige følger. Politikerne tar svært viktige tiltak innen bærekraft. Men faktum er at folk flest vil gjerne gjøre noe, så lenge det ikke påvirker dem akkurat her og nå. Og politikere ønsker å bli gjenvalgt. Jeg har en tendens til å tro at den fireårige gjenvalgssyklusen er litt av utfordringen når det gjelder problemer som krever langsiktig tenkning og kanskje også gjennomføringen av upopulære tiltak.
Politikerne trenger lengre embetstid for virkelig å kunne være effektive.

Kan du forklare begrepet «appreciative inquiry»?
- Vi lever i en verden hvor mange – ikke minst media – har en tendens til å konsentrere seg om alt som går galt. Jeg tror vi kan lære mye av å studere ting som går bra. Det som faktisk virker. I stedet for å studere en skole som har et problem med mobbing, bør vi heller konsentrere oss om en skole som ikke har det problemet og lære av den skolen.

Hva kan vi som forbrukere gjøre?
- Vi kan kjøpe færre, bedre og / eller brukte produkter.

Det innebærer at selskapene vil selge færre nye produkter.
- Det gjør det. Bedriftene må øke prisene sine for å kompensere for redusert omsetning. Dette er også kjernen i det jeg interesserer meg for. Selskapene kan redusere utgiftene sine for å øke fortjenesten. Kjøp heller en superdyr veske som du har ønsket deg lenge, enn 20 billige vesker som du nesten aldri bruker. DET er bærekraftig.

Du har vært i mange utviklingsland. Hva har du lært?
- Jeg var nylig i Burma. Nå sier jeg ikke at Burma er glansbildet på et veldrevet, lykkelig land ... Fryktelige ting har skjedd der, spesielt i nord. Men det det fantes ingen tiggere der. Folk syntes fornøyd med det de hadde. Jeg gikk i gatene midt på natten og var ikke redd i det hele tatt. Folk var hyggelige. Jeg misliker ideen om at vi skal hjelpe dem ved å påtvinge befolkningen vårt levesett. Øk produksjonen, etablere H&M-butikker ... Jeg mener, hvis alle hadde det samme forbruksnivået som oss i vesten, ville vi trenge fire planeter for å fortsette å leve som vi gjør. Vi kan sikkert også lære noe av dem. Den vestlige kulturen burde ikke være så imperialistisk. Når det gjelder bærekraft, har ikke den vestlige fungert noe bra i det hele tatt.

Har du alltid vært interessert i slike spørsmål?
- Jeg tror det. Jeg tenkte på det da jeg ble utnevnt til professor. Jeg begynte å tenke på hvorfor jeg var der jeg var. Så kom jeg over en gammel artikkel i Aftenposten hvor jeg ble intervjuet – sammen med min bror og nabo – da jeg var 10 år gammel. Vi var på en idrettsbegivenhet i Holmenkollen i Oslo hvor vi ryddet opp, samlet tomflasker og fikk panten. Til og med på den tiden var jeg interessert i både miljø og penger!

Du tok en bachelorgrad i bedriftsøkonomi i Vancouver?
- Ja, og jeg skjønte at jeg ikke var særlig interessert i økonomi. Det var et lykketreff. Jeg ønsket å reise utenlands, og jeg ville ikke dra som au pair! Senere i Boston tok jeg en mastergrad i energi- og miljøstudier. Og det var virkelig interessant! Jeg fikk jobb på det internasjonale handelskammeret i New York, hvor vi jobbet tett med FN om å nå målene fra Rio-konferansen i 1992. Handel og bærekraft – jeg hadde funnet plassen min.

Og så tilbake til Norge?
- Ja, jeg fikk jobb hos Kværner ASA hvor jeg jobbet med nye teknologier innen avløpsvannbehandling og senere i forsikringsselskapet Storebrand, hvor jeg hadde ansvaret for én av de aller første rapportene om samfunnsansvar som ble publisert i Norge. Jeg var også styremedlem i WWF-Norge. Det var der jeg møtte Jørgen Randers, tidligere rektor på BI. Jeg fortalte ham at ville ta en doktorgrad. «Kom til BI», sa han, «så blir jeg veilederen din»!

Og nå har du vært her i 12 år.
- Det skjer så mye på dette området akkurat nå. Jeg er veldig glad for at bærekraft har blitt en del av BIs strategi. Og for at BI var det første utdanningsstedet i Norge som forpliktet seg til PRME, Prinsipper for ansvarlig lederutdanning.

Hva gjør du på fritiden?
- Jeg har tre barn som har en tendens til å ta en del av fritiden min. Men jeg liker å løpe, drive med yoga, windsurfing, padling og stå på ski. Og så sykler jeg hele året.

Om vinteren også?
- Ja. Jeg har da piggdekk!

Referanse:  Advatange 2/2018 Magasinet for medlemmer av BI Alumni

Tekst: Morten Ståle Nilsen

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på