-
Ledelse

Må en leder være «utadvendt»?

Linda Lai

Det å være utadvendt blir ofte sett på som en forutsetning for å være en god leder. Men er det riktig?

KOMMENTAR: Linda Lai om ledelse

Utadvendte personer søker seg oftere til lederstillinger enn mer innadvendte personer. Utadvendte har større tro på at de er gode ledere og virker mer «lederaktige». Derfor blir de også oftere valgt ut til lederstillinger.

Mange studier av lederes personlighet tyder dessuten på at utadvendte personer er bedre ledere enn innadvendte personer. Men ny forskning viser at bildet ikke er så enkelt.

De utadvendte

For hva betyr det egentlig å være utadvendt?

Det norske uttrykket utadvendt gir et forenklet bilde av personlighetstrekket som på fagspråket kalles ekstraversjon. I likhet med alle andre personlighetstrekk, er de fleste et sted midt på skalaen. De som er i den øvre ytterenden av skalaen, er typisk svært selvhevdende, aktive, sosiale, spenningssøkende og impulsive.

Å være utadvendt, eller ekstrovert, er et sammensatt personlighetstrekk, som består av to hovedaspekter:

  • Det ene aspektet handler om å være dominant, selvhevdende og målorientert, slik at man lett tar styringen i samspill med andre.
  • Det andre aspektet handler om å være sosial og ønske seg mye og nær kontakt med andre.

Kan bli for mye av det gode

En oversiktsstudie av flere tusen ledere, viser at det kan bli for mye av det gode av det sosiale aspektet. Mens det å være selvhevdende og målorientert er positivt i en lederrolle, har det å være veldig sosial ofte ingen eller en negativ effekt.

En mulig forklaring er at veldig sosiale ledere bruker for mye tid på å sosialisere med andre uten at det er direkte relevant for jobben de skal gjøre. Det sosiale behovet blir en distraksjon.

Ved utvelgelse av ledere er det derfor viktig å se på begge disse aspektene, ikke bare på «utadvendthet» samlet sett.

Andre studier tyder på at veldig utadvendte ledere egner seg best når medarbeiderne er passive og lite selvdrevne, mens mer innadvendte ledere skaper bedre resultater når medarbeiderne er aktive, selvdrevne og initiativrike.

Medarbeidere som er utadvendte, opplever en utadvendt leder som mindre mottagelig for innspill og ideer enn en mer innadvendt leder, og resultatene blir ofte dårligere.

Tendens til å overvurdere seg selv

Utadvendte ledere er også mer selvsentrerte og har mye sjeldnere en «tjenende» lederstil enn mer innadvendte ledere. En tjenende lederstil betyr at lederen er opptatt av og prioriterer andre fremfor seg selv. Stadig flere studier viser at denne typen lederstil gir spesielt gode resultater på en lang rekke områder, og på alle nivå i organisasjonen.

Utadvendte ledere har dessuten en større tendens til å overvurdere seg selv og er mindre fleksible i sin adferd enn mer innadvendte ledere. Mens innadvendte ledere lett kan ta på seg den utadvendte rollehatten når situasjonen krever det, er det mye vanskeligere for utadvendte ledere å dempe seg og spille innadvendt når det ville være fordelaktig.

"Innadvendt leder søkes"

Innadvendte personer trives også ofte med å late som de er utadvendte og yter godt da, mens utadvendte mistrives med å late som de er innadvendte og yter vesentlig dårligere da.

Undersøkelser viser at innadvendte personer undervurderer både hvor lett de kan spille utadvendt og hvor godt de kan trives med det. Mange overvurderer også hvor sosial en leder må og bør være. Nettopp dette er en viktig forklaring på at mange innadvendte personer ikke søker lederjobber de egentlig ville ønsket seg og kunne gjort det godt i.

Innadvendte ledertalenter mangler også ofte gode rollemodeller. Det er ikke de innadvendte lederne som profilerer seg mest, hverken i mediene eller ellers.

Når ser vi den første stillingsannonsen der det søkes etter en innadvendt leder?

Referanser:

Tekst: Professor Linda Lai, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Publisert 20. februar 2019

Du kan også se alle nyheter her.